Og mens jeg satt og tenkte på alt dette, feide vi rett inn i den tunnelen som kalles ”Sørlandsporten”. Mørk tunnel, møkkete issvuller nedover veggene.
Leffy pekte mot utgangen i den andre enden, et lysende blått hull. Sola som fikk det til å gnistre i snø og is. — Ser dere, eller? Lena! Få opp øya, da! Er du med?
Lena så mot åpningen, og smilte til ham. — Jag håper du ikke har tenkt å si noe jævlig smart og poetisk nå?
Leffy kremta. — Tja. Nei, jeg kan godt holde helt kjeft jeg, det er ikke det.
Lena og jeg begynte å le, og til slutt lo Leffy også.
— Ville bare prøve å preike litt i sånna
Lena pressa seg enda tettere mot meg, og plutselig fikk jeg et kyss i øret som jeg kjente helt i tærne.
— Venter du på meg? hviska hun. — I den andre enden av tunnelen?