Verdens Øye

Galskapens Tid: Se Ødeleggelsen av Verden.

Gawyn: Dronning Morgases sønn, Elaynes bror, som blir Førsteprins når Elayne bestiger tronen. Hans merke er et hvitt villsvin.

Grenselandene: Landene som grenser opp til Pestlandet: Saldaea, Arafel, Kandor og Shienar.

Halvmann: Se Myrddraal.

Haukevinge, Artur: Legendarisk konge som samlet alle landene vest for Verdensryggen og noen land på den andre siden av Ødelandet Aiel. Han sendte en hær over Arythavet, men all kontakt med hæren ble brutt da han døde. Hans død utløste Hundreårskrigen. Hans merke var en gyllen hauk i flukt. Se også Hundreårskrigen.

Hjertedreper: Se Mørkeste, Den.

hjertestein: Et stoff som ikke kan ødelegges, skapt i Legendenes Alder. Enhver kjent kraft som rettes mot en hjertestein for å ødelegge den, absorberes i stoffet og gjør hjertesteinen sterkere.

Hundre Våpenbrødre, De: Hundre mannlige Aes Sedaier, blant de mektigste i Legendenes Alder. Ledet av Lews Therin Telamon vant de det endelige slaget som avsluttet Krigen mot Skyggen. På ny forseglet de Den Mørkestes fengsel. Den Mørkeste slo tilbake med å forgifte saidin. De Hundre Våpenbrødre ble gale og startet Ødeleggelsen av Verden.

Hundreårskrigen:

En serie av overlappende kriger blant stadig skiftende allianser. Den ble utløst da Artur Haukevinge døde og man begynte å kjempe om hans verdensrike. Den varte fra FÅ 994 til FÅ 1117. Krigen avfolket store deler av landene mellom Arythhavet og Ødelandet Aiel, mellom Stormsjøene og Pestlandet. Ødeleggelsene var så store at det bare finnes fragmenter av nedtegnelser fra denne tiden. Artur Haukevinges verdensrike gikk i oppløsning, og dagens riker ble formet.

Hvite Ajah, Den: Se Ajah.

Hvitekapper: Se Lysets Barn.

Hvite Tårnet, Det: Palasset til Amyrlins Trone i Tar Valon.

Illian: Stor havn ved Stormsjøene, hovedstad i landet med samme navn. Illians merke er ni gylne bier på grønn bunn.

Ingtar, fyrst Ingtar av Shinowas Hus: En Shieran-kriger truffet i Fal Dara.

Kandor: Et av Grenselandene. Kandors merke er en steilende rød hest på blekgrønn bunn.

Kinch, Hyam: Bonde truffet på Caemlynveien.

kjeleflikkere: Se Tuatha’an.

Klohjerte: Se Mørkeste, Den.

Kloke, Den: I de fleste landsbyer er dette en kvinne valgt av Kvinnenes Krets. Hun velges etter sine kunnskaper om ting som helbredelse og tyding av værtegn, foruten vanlig sunn fornuft. En stilling med stort ansvar og myndighet. Vanligvis regnes hun som borgermesterens like, og i enkelte landsbyer står hun over ham. I motsetning til borgermesteren velges hun på livstid, og det er svært sjelden Den Kloke fjernes fra embetet før hun er død. Hun er stadig i konflikt med borgermesteren. Se også Kvinnenes Krets.

knyttneve: Den grunnleggende militære enheten av Trolloker. Antallet varierer, men det er alltid flere enn hundre og færre enn to hundre. En knyttneve er vanligvis, men ikke alltid, kommandert av en Myrddraal.

Ko’bal: Se Trolloker.

Kraften, Den Ene: Kraften man kanaliserer fra Den Sanne Kilden. De fleste mennesker er ikke i stand til å lære å styre Den Ene Kraften. Et lite antall kan læres opp til det, og enda færre er født med evnen. For disse få er det ikke nødvendig å bli opplært; det er likegyldig om de vil eller ikke, de kan røre Den Sanne Kilden og styre Kraften, selv om de ofte ikke er klar over hva de gjør. Denne medfødte evnen kommer som oftest til syne sent i ungdommen eller i tidlig voksen alder. Hvis de ikke blir lært opp til å kontrollere sine evner eller lærer det av seg selv (noe som er svært vanskelig, og som bare én av fire lykkes med), vil de helt sikkert dø. Siden Galskapens Tid har ingen mann vært i stand til å styre Kraften uten å bli fullstendig og fryktelig gal. Selv om han har tilegnet seg litt kontroll, vil han dø av en visnende sykdom som får ham til råtne i levende live – en sykdom og en galskap som skyldes Den Mørkestes smitte. En kvinne som mangler kontroll over Kraften, vil ikke dø en så fryktelig død, men hun vil likevel dø. Aes Sedaiene leter etter jenter med den medfødte evnen både for å redde livet deres og for å øke antallet Aes Sedaier. De leter etter menn for å hindre dem i å begå de grusomme gjerningene som uavvendelig følger med galskapen. Se også Ødeleggelsen av Verden og Sanne Kilden, Den.