Verdens Øye

Lews Therin rynket pannen og kikket på ruinene av hallen. «Ilyena skulle vært her for å ønske en gjest velkommen,» mumlet han åndsfraværende. Han hevet stemmen: «Ilyena, hvor er du?» Gulvet ristet, og liket av kvinnen med det gylne håret beveget seg som for å svare på ropet. Øynene hans så henne ikke.

Elan Morin skar en grimase. «Se på deg,» sa han foraktelig. «En gang var du fremst blant Tjenerne. En gang bar du Tamyrlins Ring og satt i Høysetet. En gang samlet du Herredømmets Ni Staver. Se på deg nå! Et ynkelig, ødelagt vrak. Men det er ikke nok. Du ydmyket meg i Tjenernes hall, du beseiret meg ved Portene til Paaran Disen. Men nå er jeg mektigere enn deg. Jeg vil ikke la deg dø uten å forstå det. Når du dør, vil din siste tanke være den fulle visshet om ditt nederlag, om hvor omfattende og fullendt det er. Hvis jeg lar deg dø i det hele tatt.»

«Jeg forstår ikke hvor det blir av Ilyena. Hun vil hudflette meg hvis hun tror jeg har skjult en gjest for henne. Jeg håper du liker å konversere, for det gjør hun. Herved er du advart. Ilyena vil spørre om så mye at det kan ende med at du forteller henne alt du vet.»

Med et kast på kappen løftet Elan Morin hendene. «Synd for deg,» sa han ettertenksomt, «at ikke en av dine Søstre er her. Jeg har aldri vært evnerik innen Legedommen, og jeg følger en annen kraft nå. Men selv en av dem kunne ikke gi deg mer enn noen få bevisste øyeblikk, om du da ikke hadde ødelagt henne før det. Det jeg kan gjøre, vil være godt nok til mitt formål.» Han smilte ondt. «Men jeg er redd Shai’tans legende kraft ikke er som den du kjenner til. Vær helbredet, Lews Therin!» Han rakte frem hendene, og lyset ble svakere, som om en skygge la seg foran solen.

Smerten flammet i Lews Therin, og han skrek, det var et skrik fra dypet av ham, et skrik han ikke kunne stagge. Det brant som ild i beinmargen, syre skjøt gjennom blodårene. Han ravet bakover og deiset i marmorgulvet; hodet slo mot stein og spratt opp igjen. Det bankende hjertet forsøkte å rive seg vei ut av brystet, og hvert pulsslag sendte nye flammer gjennom ham. Hjelpeløst sprellet han og slo om seg. Skallen var på randen til å briste av total smerte. De hese skrikene hans runget gjennom palasset.

Sakte, uendelig sakte, fortok smerten seg. Det syntes å ta tusen år, og han lå tilbake med kraftløse rykninger og hikstet luft gjennom en hudløs strupe. Det føltes som om det gikk enda tusen år før han greide å rulle seg rundt, og med muskler som maneter karet han seg skjelvende opp på alle fire. Øynene falt på kvinnen med det gylne håret, og skriket som skar ut av ham, fikk alle tidligere skrik til å bli ubetydelige. Ustøtt krabbet han over gulvet mot henne. Hendene skalv mens han strøk håret bort fra ansiktet med de stirrende øynene.

«Ilyena! Lyset hjelpe meg, Ilyena!» Han krøket kroppen beskyttende rundt hennes. Hulkingen var strupesåre hikst fra en mann som ikke hadde noe igjen å leve for. «Ilyena, nei! Nei!»

«Du kan få henne tilbake, Frendedreper. Mørkets Mektige Herre kan vekke henne til live, hvis du vil tjene ham. Hvis du vil tjene meg.»

Lews Therin løftet hodet, og den svartkledde mannen tok ufrivillig et skritt bakover. «Ti år, Sviker,» sa Lews Therin mykt, men med en klang av stål i stemmen. «I ti år har din onde herre herjet i verden. Og nå dette. Jeg skal…»

«Ti år! Din ynkelige narr! Denne krigen har ikke vart i ti år, men siden tidenes morgen. Du og jeg har utkjempet tusen slag mens Hjulet har dreid, tusen ganger tusen, og vi skal kjempe helt til tiden dør og Skyggen triumferer!» Han avsluttet med et brøl og løftet knyttneve, og nå var det Lews Therins tur til å trekke seg bakover, mens han holdt pusten av gløden i Svikerens øyne.

Forsiktig la Lews Therin Ilyena ned, mens Fingrene strøk ømt over håret hennes. Tårer sløret blikket der han sto, men stemmen var som frossent jern. «For alt det andre du har gjort, Finnes det ikke tilgivelse, Sviker. Men for Ilyenas død vil jeg ødelegge deg hinsides noe din herre kan lege. Forbered deg på –»

«Husk, din narr! Husk ditt fåfengte angrep på Mørkets Mektige Herre! Husk hans mottrekk! Husk! Nå river De Hundre Våpenbrødre verden i biter, og hver dag slår nye hundre seg sammen med dem. Hvilken hånd slo i hjel Ilyena Solhår, Frendedreper? Ikke min. Ikke min. Hvilken hånd slo til jorden alt liv som bar en dråpe av ditt blod i seg, alle som elsket deg, alle som du elsket? Ikke min, Frendedreper. Ikke min. Husk det, og betal prisen for å stå imot Shai’tan!»

Plutselig brøt svetten frem og laget striper nedover støvet og skitten i Lews Therins ansikt. Han husket. Minnet var tåkete, som en drøm om en drøm, men han visste det var sant.