Verdens Øye

Hylet hans slo mot veggene, hylet til en mann som for egen hånd hadde dømt sin sjel til evig fortapelse. Han klorte opp ansiktet som for å rive bort synet av sine gjerninger. Overalt så han døde. Sønderrevet var de, knust eller brent, fortært av stein. Overalt var det livløse ansikter han kjente, ansikter han elsket. Gamle tjenere og barndomsvenner, trofaste følgesvenner gjennom de lange årene med kamp. Og barna hans. Hans egne sønner og døtre lå slengt som ødelagte dukker, leken var for evig avsluttet. Alle drept av hans hånd. Ansiktene til barna anklaget ham, tomme øyne spurte hvorfor, og tårene hans ga ikke noe svar. Svikerens latter pisket ham, overdøvet hylene hans. Han holdt ikke ut ansiktene, smerten. Han holdt ikke ut å bli der lenger. Desperat strakte han seg etter Den Sanne Kilden, etter den besmittede saidin, for å Fare.

Landet rundt var flatt og tomt. En rett og bred elv rant like ved, men han sanset at det ikke fantes mennesker innenfor to hundre fjerdinger. Han var alene, så alene som en mann kan være i levende live, men han kunne ikke unnslippe minnene. Øynene forfulgte ham gjennom sinnets endeløse irrganger. Han kunne ikke skjule seg. Barnas øyne. Ilyenas øyne. Tårer glitret på kinnene hans da han vendte ansiktet mot himmelen.

«Lys, tilgi meg!» Han trodde ikke tilgivelsen kunne komme. Ikke for det han hadde gjort. Men han ropte mot himmelen likevel, tigget om det han ikke trodde han kunne få. «Lys, tilgi meg!»

Han rørte fremdeles ved saidin, den mannlige halvdelen av kraften som drev universet, som dreide Tidshjulet, og han merket den oljeglatte smitten som besudlet overflaten, smitten fra Skyggens motangrep, smitten som dømte verden til undergang. På grunn av ham. Fordi han i sitt hovmod hadde trodd at mennesket kunne måle seg med Skaperen, at mennesket kunne bøte på det Skaperen hadde skapt og mennesket sønderbrutt. I sitt hovmod hadde han trodd det.

Han drakk dypt av Den Sanne Kilden, og dypere, likesom en mann døende av tørst. På kort tid hadde han tiltrukket seg mer av Den Ene Kraften enn han alene kunne kanalisere; det føltes som om huden brant. Med en kraftanstrengelse forsøkte han å tiltrekke seg mer kraft, å tiltrekke seg alt.

«Lys, tilgi meg! Ilyena!»

Luften ble til ild, ilden til flytende lys. Lynet som slo ned fra himmelen, ville ha brent og blindet ethvert øye som så det, om enn bare for et øyeblikk. Fra himmelen kom det, flammet gjennom Lews Therin Telamon, boret seg inn i jordens innvoller. Stein fordampet ved dets berøring. Jorden vred seg og skalv som et levende vesen i pine. Den skinnende strålen bandt sammen jord og himmel, bare like lenge som et hjerteslag, men selv etterpå kastet jorden på seg som et opprørt hav. Lava sprutet fem hundre fot opp i luften, og grunnen løftet seg stønnende og presset den brennende steinspruten oppover, høyere og høyere. Fra nord og sør, fra øst og vest ulte vinden, splintret trær som om de var kvister, hylte og blåste som for å hjelpe det voksende fjellet videre opp mot himmelen. Stadig høyere opp mot himmelen.

Til slutt døde vinden hen, jorden stilnet til en skjelvende rumling. Av Lews Therin Telamon fantes ingen rester. Der han hadde stått, reiste et fjell seg mot himmelen, og lava strømmet fremdeles fra den forrevne toppen. Den brede, rette elva var blitt presset bort fra fjellet i en bue, og delte seg rundt en avlang øy. Skyggen fra fjellet nådde nesten øya, den lå mørk over landet som de illevarslende ordene i en profeti. En stund var jordens dumpe, protesterende buldring de eneste lydene.

På øya skimret luften og fortettet seg. Den svartkledde mannen sto og stirret på flammefjellet som reiste seg fra sletten. Ansiktet vrengte seg i raseri og forakt: «Du unnslipper ikke så lett, Drage. Det er ikke over mellom oss. Det er ikke over før all tid er omme.»

Så var han borte, og fjellet og øya sto alene igjen. Og ventet.

Og Skyggen falt over Landet, og Verden ble revet stein fra stein. Havet flyktet, og fjellene ble slukt, og folkene spredt til De Åtte Verdenshjørner. Månen var som blod og solen som aske. Sjøen kokte, og de levende misunte de døde. Alt var ødelagt, og alt unntatt minnene var tapt, og et minne fremfor alle andre, minnet om ham som manet frem Skyggen og Ødeleggelsen av Verden. Og ham kalte de Dragen.

(fra Aleth nin Taerin alta Camora, Ødeleggelsen av Verden.Forfatter ukjent, Den Fjerde Alder)