Verdens Øye

Fra midt i stråleglansen hørte han en hvisking. «Takk, min sønn. Lyset. Det velsignede Lyset.»

Lynet svant hen, og han og Ba’alzamon var alene i rommet. Ba’alzamons øyne brant som Fortapelsens dyp, men han vek tilbake for sverdet som om det var Lyset selv. «Din tåpe! Du kommer til å ødelegge deg selv! Du kan ikke håndtere det, ikke ennå! Ikke før jeg lærer deg hvordan!»

«Det er slutt,» sa Rand, og svingte sverdet mot Ba’alzamons svarte tau.

Ba’alzamon skrek da sverdet falt, skrek til steinveggene skalv, og det endeløse hylet ble høyere da Lysbladet hogg over tauet. De avhogde endene spratt til hver sin side som om tauet hadde vært strukket til bristepunktet. Enden som strakte seg ut i intetheten, begynte å skrumpe inn da det forsvant, og den andre enden pisket inn i Ba’alzamon og slengte ham mot ildstedet. Det var taus latter i de lydløse skrikene til de forpinte ansiktene. Veggene skalv og sprakk, gulvet steg og sank, og fra taket smalt store steiner i gulvet.

Mens alt gikk i oppløsning rundt ham, rettet Rand sverdet mot Ba’alzamons hjerte. «Det er slutt!»

Lyset fløy fra bladet, og de rasende gnistene funklet i en strøm av hvite, smeltede metalldråper. Ba’alzamon hylte og løftet armene i et forgjeves forsøk på å beskytte seg selv. Flammene som skrek i øynene, smeltet sammen med andre flammer da det tok fyr i steinen, steinen i de sprukne veggene, steinen i det bølgende gulvet, steinen som falt fra taket. Rand kjente at den lyse tråden som var festet til ham ble tynnere, til bare gløden var igjen, men han anstrengte seg hardere uten å vite hva han gjorde eller hvordan; han visste bare at dette måtte ta slutt. Det må ta slutt!

Ild fylte rommet, en kraftig flamme. Han så Ba’alzamon visne som løv, hørte ham ule, kjente skrikene skjære i marg og bein. Flammen ble til rent, hvitt lys, sterkere enn solen. Det siste blinket i tråden ble borte, og han falt gjennom endeløst mørke og Ba’alzamons stadig svakere ul.

Noe traff ham med veldig kraft og forvandlet ham til en viljeløs deig, som skalv og skrek av ilden som raste inni ham, mens en glupsk kulde brant uten ende.

KAPITTEL 52

Det finnes hverken begynnelse eller slutt

Først ble han klar over solen. Den beveget seg over en skyfri himmel og fylte de vidåpne øynene hans. Det virket som om det gikk i rykk og napp: Den sto stille i noen dager, så for den av sted i en stripe av lys, rykket frem mot den fjerne horisonten, og tok dagen med seg. Lys. Det burde bety noe. Å tenke var noe nytt.

Jeg kan tenke. Jeg betyr meg. Så kom smerten, minnet om en brennende feber, blåmerker etter at kuldetokter hadde kastet ham rundt som en filledukke. Og stanken. En oljeaktig, brent lukt fylte neseborene og hodet.

Med verkende muskler veltet han seg rundt og presset seg opp på hendene og knærne. Uten å forstå noe stirret han på den oljeaktige asken han hadde ligget i, aske som var spredt og smurt utover steinene på toppen. Sammen med den forkullede massen lå biter av mørkegrønt stoff som hadde unnsluppet flammene, men som var svartbrent i kantene.

Aginor.

Magen vrengte seg. Mens han prøvde å børste svarte askestriper av klærne, vaklet han bort fra restene av Den Fortapte. Hendene dasket slapt og anstrengelsene hjalp ikke stort. Da han prøvde å bruke begge hendene, snublet han forover. Et loddrett stup kom til syne under ansiktet hans, en glatt fjellvegg som fikk det til å gå rundt for ham, et dyp som trakk i ham. Hodet svømte, og han spydde over klippekanten.

Skjelvende ålte han seg baklengs på magen til det var solid stein under blikket hans. Han veltet seg over på ryggen og hev etter pusten. Med en kraftanstrengelse fikk han famlet sverdet ut av balgen. Av det røde stoffet var det bare litt aske igjen. Hendene skalv da han holdt sverdet opp foran ansiktet; han måtte bruke begge hendene. Det var et hegremerket blad – Hegremerke? Ja. Tam. Min far – men likevel bare stål. Etter tre skjelvende forsøk fikk han sverdet ned i balgen igjen. Det hadde vært noe annet. Eller så hadde det vært et annet sverd.

«Navnet mitt,» sa han etter en stund, «er Rand al’Thor.» Flere minner smalt som en blykule inn i hodet igjen, og han stønnet. «Den Mørkeste,» hvisket han til seg selv. «Den Mørkeste er død.» Forsiktighet var ikke lenger nødvendig. «Shai’tan er død.» Det virket som verden gynget. Han skalv i taus glede til tårene strømmet. «Shai’tan er død!» Han lo mot himmelen. Andre minner. «Egwene!» Det navnet betydde noe viktig.