Verdens Øye

Agelmar var i arbeidsrommet, og sverdet og rustningen var tilbake på stativene. Dette var det andre ansiktet som ikke smilte. Han hadde bekymrede rynker i pannen, som ble dypere da han så Moiraine bli brakt inn på båre av livrékledde tjenere. Kvinner i svart og gull var opphisset over at Aes Sedaien ble ført til ham uten mulighet til å få stelt seg eller få brakt helbrederen til seg. Loial bar gullkisten. Bitene av seglet var fremdeles i posen til Moiraine, og banneret til Lews Therin Telamon var fremdeles pakket inn i tepperullen hennes og bundet bak Aldiebs sal. Stallknekten som tok med seg den hvite hoppen, hadde fått de strengeste ordrer om å se til at tepperullen ble brakt urørt til Aes Sedaiens sovekammer.

«Fred!» mumlet Herren av Fal Dara. «Er du såret, Moiraine Sedai? Ingtar, hvorfor har du ikke sendt Aes Sedaien til sengs og hentet helbrederen til henne?»

«Vær stille, Fyrst Agelmar,» sa Moiraine. «Ingtar har gjort som jeg ba om. Jeg er ikke så svak som alle her synes å tro.» Hun vinket på to kvinner og ba dem hjelpe seg opp i en stol. Først slo de hendene sammen og utbrøt at hun var for svak, at hun burde ligge i en varm seng, at de skulle hente helbrederen og varme et bad. Da Moiraine hevet øyebrynene, tidde kvinnene brått og ilte til for å hjelpe henne opp i stolen. Så snart hun hadde satt seg til rette, viftet hun dem irritert vekk. «Jeg vil gjerne snakke med deg, Fyrst Agelmar.»

Agelmar nikket, og Ingtar vinket tjenerne ut av rommet. Herren av Fal Dara mønstret de gjenværende forventningsfullt; særlig Loial og gullkisten, tenkte Rand.

«Vi hører,» sa Moiraine så snart døren hadde lukket seg bak Ingtar, «at du vant en stor seier i Tarwins Kløft.»

«Ja,» sa Agelmar sakte, og de bekymrede rynkene vendte tilbake. «Både ja og nei, Aes Sedai. Halvmennene og Trollokene deres ble tilintetgjort, men vi kjempet nesten ikke. Et mirakel kaller mine menn det. Jorden svelget dem, og fjellene begravde dem. Bare noen få Draghkarer var igjen, og de var altfor redde til å gjøre annet enn å fly nordover så fort de kunne.»

«I sannhet et mirakel,» sa Moiraine. «Og våren har kommet igjen.»

«Et mirakel,» sa Agelmar og ristet på hodet, «men … Moiraine Sedai, menn sier mye om det som skjedde i Tarwins Kløft. At Lyset iførte seg kjøtt og blod og kjempet for oss. At Skaperen vandret omkring i kløften for å slå til mot Skyggen. Men jeg så en mann, Moiraine Sedai. Jeg så en mann, og det han gjorde, lar seg ikke gjøre, må ikke gjøres.»

«Hjulet vever som Hjulet vil, Herre av Fal Dara.»

«Som du sier, Moiraine Sedai.»

«Og Padan Fain? Han er bak lås og slå? Jeg må snakke med ham når jeg har hvilt ut.»

«Han blir holdt fanget som du beordret, Aes Sedai. Halve tiden klynker han til vaktene, og resten av tiden prøver han å kommandere dem, men … Fred, Moiraine Sedai, hva skjedde med deg i Pestlandet? Traff du Den Grønne Mannen? Jeg ser hans hånd i alt det nye som gror.»

«Vi fant ham,» sa hun tonløst. «Den Grønne Mannen er død, Fyrst Agelmar, og Verdensøyet finnes ikke lenger. Det blir ikke flere utflukter for unge menn som hungrer etter ære og berømmelse.»

Herren av Fal Dara ristet forvirret på hodet. «Død? Den Grønne Mannen? Han kan ikke være… Så dere ble overvunnet? Men blomstene og alt det som vokser?»

«Vi vant, Fyrst Agelmar. Vi vant, og det at landet ble befridd fra vinteren er bevis godt nok, men jeg frykter at det siste slaget ennå ikke er utkjempet.» Rand flyttet rastløst på seg, men da Aes Sedaien så skarpt på ham, sto han stille igjen. «Pestlandet er der fremdeles, og smiene i Thakan’dar gløder fremdeles under Shayol Ghul. Det finnes fremdeles mange Halvmenn og utallige Trolloker. Tro aldri at det ikke er nødvendig å være på vakt i Grenselandene.»

«Det trodde jeg heller ikke, Aes Sedai,» sa han stivt.

Moiraine gjorde tegn til Loial at han skulle sette gullkisten ved føttene hennes. Hun åpnet lokket og viste frem Hornet. «Valeres Horn,» sa hun, og Agelmar gispet. Rand trodde nesten mannen hadde tenkt å knele.

«Når vi har det, Moiraine Sedai, betyr det ikke noe hvor mange Halvmenn og Trolloker som er igjen. Med fortidens helter som kommer tilbake fra gravkamrene, skal vi marsjere mot Askeslettene og jevne Shayol Ghul med jorden.»

«NEI!» Agelmars munn åpnet seg forbauset, men Moiraine fortsatte rolig. «Jeg viste det ikke frem for å friste deg, men du skal vite at når de neste slagene kommer, vil vår makt være like stor som Skyggens. Men Hornets plass er ikke her. Det må føres til Illian. Hvis det er fare for nye slag, er det der det må samle Lysets styrker. Jeg vil be en flokk av dine beste menn eskortere det trygt til Illian. Det finnes fremdeles Mørkefrender, for ikke å snakke om Halvmenn og Trolloker, og de som kommer til Hornet, vil følge den som blåser i det. Det må fraktes til Illian.»

«Det skal bli som du sier, Aes Sedai.» Men da kisten ble lukket, lignet Herren av Fal Dara en mann som ble nektet et siste glimt av Lyset.