Døden på Oslo S

Midtveis i colaen fikk jeg øye på Lena for første gang. Akkurat da hadde jeg ikke peiling på atden langbeina jenta som kom inn av døra het Lena, men det spilte jo heller ingen rolle. Hovedsaken var at hjertet mit satte opp fartaet par hakk, for å si det sånn. Flott var hun! Dritflott! Allerede på lang avstand kunne jeg se at hun hadde blå øyne av det skrå slaget som liksom virker litt kinesiske, og det blanke mørke håret hennes rant over kragenpå dynejakka. Jeg tenkte meg at hun kunne være like gammal som jeg, kanskje litt eldre, og begynte selvsagt å fable om henne allerede før hun hadde nådd fram til disken.

Tanta til Proffen er kristen. Hun tror på undre og denslags. Merkelige greier som bare skjer, liksom. Veit ikke helt hva jeg skal tru om sånt. Men det er ihverfall sikkert at jeg personlig ikke har vært nærmere et under noen gang enn akkurat på Burger King den dagen. For som i en ønskedrøm reiste jenta med alle kvisene seg og skygga banen. Og ikke før var han borte, så sklei altså denne flotte dama ned på plassen hennes uten å spørre verken de pakistanske gutta eller meg. Jeg prøvde å si til meg sjøl at det ikke var noen grunn til å bli innbilsk, for denne plassen var faktisk den eneste ledige i hele snack’en for øyeblikket, men det er kanskje sånn undre går for seg. Og apropos kviser: Jeg hadde fått en solid en i løpet av natta. En av det slaget som liksom aldri kommer seg helt opp og ut, men som isteden ligger og presser og truerunder nesehuden, rød og jævlig. Men, men. Det var vel for mye å vente at dette underet skulle fjerne kvisa mi i samme slengen.

Jeg er så teit overfor damer. Har lest i et ukeblad at det der har noe med alderen å gjøre, men jeg veit ikke helt hva jeg skal tru om det. Helt sikkert er det ihverfall at den ukebladartikkelen ikke kunne hjelpe meg noe særlig akkurat da. Hadde det vært noe tak i meg, hadde jeg selvsagt noe smart nå. Et eller annet som både var morsomt og litt dypt samtidig. Men hjernen min var like tomt som lommeboka til fetter. Kunne jo ikke bare buse ut med hva jeg syntes om’a heller — det ville liksom være hakket for drøyt. Ei jent med det utseendet hadde dessuten helt sikkert hørt den leksa der så ofte at hun var blitt møkk leiden. Hun langa i seg chips og drakk cola, og virka absolutt ikke interessert i smigerverken fra meg eller noen andre.

Men da hun var ferdig, fant hun fram en sigarett og så på meg de kinesiske fiolene sine på en måte som gjorde meg helt svimmel.

— Har du fyr?

For en idiot jeg er, tenkte jeg. For en idiot jeg er som ikke går rundt med en lighter i lomma selv om jeg ikke røyker! Mye en kan bruke en lighter til, ikke sant? Tenne opp båli skauen, selv om vedener litt fuktig. Sette fyr på noe papirdritt som ligger og flyter i bakgården. Eller rett og slett gi flotte jenter fyr på røyken!

— Sorry, sa jeg. — Røyker ikke.

Det derre ”sorry” fikk jeg litt klem på, det følte jeg. ”Sorry” er liksom et sånd ord som sklir dovent utav venstre munnvik. Men akkurat da angrajeg fælt på at jeg ikke hadde begynt å røyke sånn som enkelte av de andre gutta i klassen. Det fikk være så usuntdet bare ville. Jeg hadde en ekkel følelse av at hun så på meg som den barnerompa.

En av pakistanerne ga henne fyr med en rød Bic. Gliste til henne med noen ufordragelig hvite tenner. Ikke antydningtil ei jævla kvise i det trynet! Jeg syntes disse karene fikk se å komme seg ut snart, helst med en gang. Det var evigheter siden de hadde tømt kaffekoppene sine.

— Fy faen for et drittvær! glapp det ut av meg. Hadde vel et slags underbevissstønske om å forhindre at det kom til kontakt i den retningen.

Joda. Hun var enig i det der med været.

— Var på Mallorca i fjor på denne tida. Det var andre greier, sa hun henslengt.

Jøss, tenkte jeg. Det er i gang, Pelle! Men som den ikke-røykende tullingen jeg er, hadde jeg selvsagt ikke vært på Mallorca heller. En kjapp tur med fergatil Danmark — der har du Pelle Pettersens utenlandserfaring i et nøtteskall.

— Hørt det skal være fint der nede, sa jeg. — Sjøl var jeg på Beri rett oppunder jul.

— På Beri? Det var kommet et snev av nysgjerrighet i stemmen hennes nå.

Jeg nikka. — Beri ja.

— Har jeg aldri hørt om. Hvor er det’a?

Ja hvor pokker kunne vel Beri være? Inntil for et par sekunder siden hadde jeg aldri hørt om Beri jeg heller.

— Indiske hav, fikk jeg pressa fram, mens jeg kryssa fingrene for at hun ikke måtte være klassens ener i geografi. — Flott lita øy. Kilometervis med strender. Det kjempediskoteket!

— Jøss, sa hun. — På den andre sida av jorda jo!

— Jepp, sa jeg.

Skulle jeg ljuge videre? Fortelle henne om de ville stammene som skjulte seg i regnskogen på den innerste av øya, og om haiensom åt oppfire smårollingersom hadde forvilla seg ut på dypt vann? Om havskilpaddene som akkurat på Beri kan bli tusen år gamle og store som folkevogner, og om Pelle Pettersen som egenhendig fiska en CORRAS (!?) på nesten femten kilo opp av den blågrønne laguna?