Verdens Øye

«Lyset beskytte meg mot tomsinger. Du sitter i Landsbyrådet, Cenn, og nå sprer du slikt Coplin-snakk. Vel, nå skal du høre på meg. Vi har nok problemer om ikke …»

Et raskt napp i Rands erme og en lavmælt stemme, beregnet bare for hans øre, avledet oppmerksomheen fra de eldre mennenes samtale. «Kom igjen, Rand, mens de krangler. Før de setter deg i arbeid.»

Rand kikket ned, og måtte smile. Matt Cauthon lignet på en krumbøyd stork der han krøp sammen ved siden av kjerra for at Tam og Bran og Cenn ikke skulle se ham.

Som vanlig glitret Matts brune øyne skøyeraktig: «Dav og jeg fanget en storing av en grevling, sur og grinete over å ha blitt slept ut av hiet sitt. Vi har tenkt å slippe den løs på Grønnsletten og se på mens jentene flykter.»

Rand smilte bredere, skjønt det hørtes ikke like morsomt ut som det ville gjort for ett eller to år siden, men Matt ble visst aldri voksen. Han skottet raskt mot faren – mennene stakk fremdeles hodene sammen, og alle tre snakket samtidig – og senket stemmen: «Jeg lovet å lesse av sideren. Men jeg kan treffe deg senere.»

Matt himlet med øynene. «Lempe tønner! Brenne meg, jeg ville heller spille steinbrett med lillesøster. Vel, jeg vet om bedre ting enn grevlinger. Vi har fremmede ved Tvillingelvene. Forrige kvelden –»

Et øyeblikk holdt Rand pusten. «En mann til hest?» spurte han spent. «En mann i svart kappe på en svart hest? Og kappen rører seg ikke i vinden?»

Matt svelget gliset sitt, og stemmen sank til en hes hvisken. «Du så ham også? Jeg trodde jeg var den eneste. Ikke le, Rand, men han skremte meg.»

«Jeg ler ikke. Han skremte meg også. Jeg kunne ha sverget på at han hatet meg, at han ville drepe meg.» Rand skalv. Helt til denne dagen hadde han aldri tenkt seg at noen ville drepe ham, virkelig ønsket å drepe ham. Slikt skjedde rett og slett ikke i Tvillingelvene. En nevekamp, kanskje, eller en brytekamp, men ikke manndrap.

«Jeg merket ikke noe hat, Rand, men han var skremmende nok likevel. Han bare satt på en hest og så på meg rett utenfor landsbyen, men jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Jeg så bort, bare et øyeblikk – det var ikke lett, skal jeg si deg – og da jeg så dit igjen, var han borte. Blod og aske! Tre dager har gått, og jeg greier ikke la være å tenke på ham. Jeg ser meg stadig over skulderen.» Matts forsøk på å le ble et host. «Underlig hvordan man blir påvirket av redsel. Du tenker rare tanker. Jeg trodde faktisk – bare et øyeblikk, vel å merke – at det kunne være Den Mørkeste.» Han forsøkte seg på en ny latter, men denne gangen fikk han ikke frem noen lyd i det hele tatt.

Rand trakk pusten dypt. Like mye for å minne seg selv på det som av andre grunner, ramset han opp: «Den Mørkeste og alle De Fortapte er bundet i Shayol Ghul, hinsides Pestlandet, bundet av Skaperen ved Skapelsens øyeblikk, bundet til tidens ende. Skaperens hånd beskytter verden, og Lyset skinner på oss alle.» Han trakk pusten dypt igjen, før han fortsatte: «Og dessuten, hvis han var fri, hvorfor skulle Nattens Hyrde komme til Tvillingelvene for å se på bondegutter?»

«Jeg vet ikke. Men jeg vet at rytteren var… ond. Ikke le. Jeg kan sverge på det. Kanskje det var Dragen.»

«Du er full av lystige tanker i dag, ikke sant?» mumlet Rand. «Du er verre enn Cenn.»

«Mor sa alltid at De Fortapte ville komme for å hente meg hvis jeg ikke tok meg sammen. Hvis jeg noensinne har sett noen som ligner på Ishamael, eller Aginor, var det ham.»

«Alle mødre skremmer ungene med De Fortapte,» sa Rand tørt, «men de fleste vokser det av seg. Hvorfor ikke en Skygger når du først er i gang?»

Matt glodde på ham. «Jeg har ikke vært så redd siden … Nei, jeg har aldri vært så redd, og jeg har ikke noe imot å innrømme det.»

«Ikke jeg heller. Far trodde jeg skvatt på grunn av skyggene under trærne.»

Matt nikket dystert og lente seg mot kjerrehjulet. «Det samme med pappa. Jeg fortalte det til Dav og Elam Dowtry. Siden har de holdt utkikk som hauker, men de har ikke sett noe. Nå tror Elam at jeg forsøkte å narre ham. Dav tror det er en eller annen som har lusket seg ned fra Tarenferjen – en sauestjeler, eller en kyllingtyv. En kyllingtyv!» Han tidde fornærmet.

«Det er sannsynligvis bare tåpeligheter alt sammen,» sa Rand til slutt. «Kanskje han bare var ute etter å stjele sauer.» Han forsøkte å se det for seg, men det var som å la en ulv ligge som en katt foran et musehull.

«Vel, jeg likte ikke blikket hans. Og det gjorde ikke du heller, hvis jeg skal dømme etter hvordan du skvatt i sted. Vi burde fortelle det til noen.»

«Vi har allerede gjort det, Matt, begge to, og de trodde oss ikke. Kan du forestille deg hvordan det ville bli å prøve å overbevise mester al’Vere om denne fyren, uten å vise ham frem? Han ville sende oss av gårde til Nynaeve for å se om vi var syke.»

«Det er to av oss nå. Ingen vil tro at det er noe vi begge har innbilt oss.»