Verdens Øye

Rand skrittet av gårde like raskt som Tam, kanskje enda raskere. Noen ganger, når Tam ikke var med, ble han trengt opp i et hjørne, og da slapp han ikke unna uten å ty til uhøfligheter. Geleidet ned på en krakk ved siden av ildstedet på kjøkkenet ble han matet med terter og honningkaker og fylte paier. Og alltid ble han målt og veid av husfruens blikk, like effektivt som på noen kjøpmannsvekt, mens hun fortalte at det han nå spiste, ikke på langt nær smakte så godt som maten til hennes søster, som var enke, eller maten til hennes nest eldste kusine. Det var sikkert og visst at Tam ikke ble yngre med årene, ville hun si. Det var flott at han hadde elsket sin kone så høyt –det lovet godt for den neste kvinnen i hans liv – men nå hadde han sørget lenge nok. Tam trengte en god kvinne. Det var bare en av livets sannheter, ville hun si, eller noe lignende, at en mann ikke kunne greie seg uten en kone til å ta vare på ham og holde ham unna vanskeligheter. Verst av alle var de som gjorde en tankefull pause når de kom til dette punktet, og spurte med utstudert likegyldighet om nøyaktig hvor gammel han var nå.

Rand hadde en god porsjon stahet i seg, som de fleste i Tvillingelvene. Tilreisende mente de kunne undervise esler og lære opp steiner. Husfruene var for det meste flotte og godhjertede kvinner, men han mislikte å bli presset inn i noe, og de fikk ham til å føle seg som om han ble pirket borti med kjepper. Så han hastet bortover, og håpet Tam ville sette fart i Bela.

Snart munnet veien ut i Grønnsletten, en åpen plass midt i landsbyen. Som regel var den dekket av tykt gress, men denne våren hadde Grønnsletten bare noe få frodige flekker blant vissent gulbrunt gress og svart jord. Et halvt snes gjess vraltet rundt mens de kulerunde øynene stirret i bakken, men de fant ikke noe verdt å hakke i seg. En melkeku sto tjoret på en av de få grønne flekkene.

Mot vestsiden av Grønnsletten fosset selve Vinkilden frem fra undersiden av et lavt steinutspring. Vannet strømmet hardt nok til å slå en mann over ende, og det smakte enda søtere enn navnet tilsa. Fra kilden rant vannet stadig striere østover – med piletrær langs bredden hele veien til mester Thanes mølle, og enda lenger – til det delte seg i bekker som forsvant i den sumpete grunnen under trærne i Vannskog. To lave gangbroer med rekkverk og en bro som var bred nok til kjøredoninger krysset strømmen like ved Grønnsletten. Nordveien kom ned fra ferjeleiet ved Taren og Vakthøyden, Vognbroen markerte hvor den skiftet navn og ble til Gamleveien som førte til Devens Ritt. Tilreisende kunne le av at veien hadde ett navn mot nord og et annet mot sør, men slik hadde det alltid vært så vidt noen i Emondsmark visste, og det var det. Det var grunn god nok for folket ved Tvillingelvene.

På den andre siden av broene ble bålene stablet opp til Bel Tine, tre omhyggelig konstruerte stabler med tømmer, nesten like høye som hus. De måtte være på ryddet jord, selvfølgelig, ikke på Grønnsletten, om det var aldri så lite gress der. Den delen av feiringen som ikke skulle finne sted rundt bålene, skulle foregå på Grønnsletten.

Nær Vinkilden nynnet et snes eldre kvinner mens de reiste Vårstangen. Et kvistet grantre med rett, slank stamme reiste seg ti fot opp fra hullet de hadde gravd. Noen ungjenter som ikke var gamle nok til å flette håret, satt med beina i kors og så misunnelig på. Av og til nynnet de med på noen strofer av de eldre kvinnenes sang.

Tam hyppet på Bela som for å få henne til å raske på, men hun overhørte det. Rand passet nøye på å unngå å se på kvinnene. Neste morgen ville mennene late som om de var forbauset over å se stangen, og ved middagstid ville de ugifte kvinnene danse og tvinne fargerike bånd rundt stammen, mens de ugifte mennene sang. Ingen visste når skikken begynte eller hvorfor – slik hadde det bare alltid vært – men det var en unnskyldning for å synge og danse, og i Tvillingelvene trengte de ikke rare unnskyldningen for det.

Under Bel Tine ville de synge og danse og feste, når de ikke tok seg tid til å løpe om kapp eller tevle om nesten alt mulig. Det ville bli delt ut premier, ikke bare i bueskyting, men også til bestemann med slynge og langstav. Det ville bli rebuser og gåter, tautrekking, løfting og kasting av tunge steiner, premier til beste sanger, beste danser og felespiller, til den raskeste saueklipperen og til beste kjeglespiller og pilkaster.

Bel Tine skulle feires når våren godt og vel var kommet, når de første lammene var født og den første avlingen spirte. Selv om kulden hang igjen, tenkte ingen på å utsette feiringen. Alle trengte å synge og danse litt. På toppen av det hele fortalte ryktene at det var planlagt et kjempestort fyrverkeri på Grønnsletten – hvis bare den første av årets tuskhandlere ankom i tide. Det var ti år siden forrige fyrverkeri, og det snakket man fremdeles om.