Verdens Øye

«Og de ville hatt det femti ganger verre hvis han ikke hadde kommet,» sa Rand sakte. «Selv ikke Bel Tine kunne fått dem i bedre humør.»

«Du har et godt hode på skuldrene når du bare velger å bruke det,» sa Bran. «En dag kommer han til å overta din plass i Landsbyrådet, Tam. Merk mine ord. Allerede nå ville han ikke gjøre stort dårligere jobb enn en viss mann jeg kunne nevne.»

«Ikke noe av dette lesser av kjerra,» sa Tam energisk, mens han langet det første brandyfatet til borgermesteren. «Jeg vil sitte foran ilden med en pipe og et krus av det gode ølet ditt.» Han vippet det andre brandyfatet opp på skulderen. «Jeg er sikker på at Rand vil takke deg for hjelpen, Mattrim. Husk, jo før sideren er i kjelleren …»

Mens Tam og Bran forsvant inn i vertshuset, så Rand på vennen. «Du trenger ikke hjelpe til. Dav kommer ikke til å holde på grevlingen stort lenger.»

«Åh, hvorfor ikke?» sa Matt resignert. «Som pappaen din sa, jo før den er i kjelleren …» Han løftet en av tønnene med begge armene og småløp mot vertshuset. «Kanskje Egwene er i nærheten. Og det er morsommere å se deg stirre på henne som en svimeslått okse enn det er med denne grevlingen.»

Rand var i ferd med å legge buen og pilekoggeret bak i kjerra, men ble stående stille. Han hadde greid å fortrenge Egwene. Bare dét var uvanlig. Men hun var nok et eller annet sted i nærheten av vertshuset. Det var ikke store muligheter til å unngå henne. Og det var selvfølgelig flere uker siden han hadde sett henne.

«Vel?» ropte Matt fra vertshuset. «Jeg sa ikke at jeg ville gjøre alt arbeidet alene. Du sitter ikke i Landsbyrådet ennå.»

Med et rykk grep Rand en tønne og fulgte etter. Kanskje hun ikke var her i det hele tatt. Av en eller annen merkelig grunn fikk ikke den tanken ham til å føle seg noe bedre.

KAPITTEL 2

Fremmede

Mens Rand og Matt bar de første tønnene gjennom storstua, fylte mester al’Vere allerede et par krus med det beste brunølet etter hans egen oppskrift fra en av tønnene som sto stablet langs veggen. Den gule vertshuskatten Klor lå på toppen av tønnen med øynene lukket og halen snodd rundt potene. Tam sto foran det store ildstedet av elvestein og stoppet pipa med tobakk fra en blankpolert boks som verten alltid hadde stående på peishyllen. Ildstedet strakte seg over halve lengden av det store firkantete rommet og hadde en hylle av stein i skulderhøyde. Den knitrende ilden fikk snart bukt med kulden utenfra.

På denne tiden av den travle dagen før festivalen ventet Rand å finne storstua tom, bortsett fra Bran og faren og katten, men fire andre medlemmer av Landsbyrådet, blant dem Cenn, satt i høyryggete stoler foran ildstedet med krus i hendene og blågrå piperøyk bølgende rundt hodene. For en gangs skyld var ingen av steinbrettene i bruk, og alle Brans bøker sto i fred på hyllen over peisen. Mennene myste taust ned i ølet eller kakket pipa utålmodig mot tennene, som om de ventet på at Tam og Bran skulle slå seg ned blant dem.

Bekymringer var ikke uvanlig for Landsbyrådet nå for tiden, ikke i Emondsmark, og heller ikke på Vakthøyden eller Devens Ritt. Eller endog på ferjeleiet ved Taren, skjønt hvem visste hva Tarenfolk tenkte om noe i det hele tatt?

Bare to av mennene foran ilden, smeden Haral Luhhan og mølleren Evan Thane, så mye som gadd å kikke opp på guttene idet de kom inn. Skjønt mester Luhhan gjorde mer enn et øyekast ut av det. Smedens armer var like store som de fleste menns lår og svulmet av muskler, og han hadde fremdeles på seg det lange lærforkleet, som om han hadde fortet seg til møtet rett fra smia. Det morske blikket fanget inn begge to, hvoretter han sindig satte seg til rette i stolen og ga seg til å stoppe pipa omhyggelig med tommelen.

Nysgjerrig saktnet Rand farten, og greide så vidt å bite i seg et hyl da Matt sparket ham på ankelen. Vennen nikket iherdig mot døråpningen bakerst i rommet og skyndte seg videre uten å vente. Lett hinkende fulgte Rand etter, ikke fullt så raskt.

«Hva skal dette bety?» spurte han da de var i gangen som førte til kjøkkenet. «Du knekte nesten …»

«Det er gamle Luhhan,» sa Matt og skottet inn i storstua over skulderen til Rand. «Jeg tror han mistenker meg for å ha …» Han tidde brått da madam al’Vere ilte ut av kjøkkenet med duften av nybakt brød bølgende foran seg.

På brettet hun holdt i hendene lå noen av brødene med de tykke, gode skorpene som gjorde henne navngjeten i hele Emondsmark, sammen med tallerkener med sylteagurk og ost. Maten minnet plutselig Rand på at han bare hadde spist en brødskalk før de forlot gården om morgenen. Det rumlet pinlig i magen.

Madam al’Vere var en slank kvinne med grått hår i en tykk flette over den ene skulderen. Hun smilte moderlig til dem begge. «Det eimer mat på kjøkkenet hvis dere to er sultne, og jeg har aldri sett noen gutter på deres alder som ikke er det. Eller i noen alder for den saks skyld. Jeg bakte honningkaker i morges, hvis dere foretrekker det.»