Verdens Øye

Åsryggene var lave, men hele tiden gikk det opp og ned uten et flatt strekk, under nakne greiner og gjennom død krattskog. Hestene slet seg opp en skråning, bare for å galoppere ned på den andre siden. Lan satte opp farten, og nå gikk det fortere enn det hadde gjort på veien.

Greiner pisket Rand over ansiktet og brystet. Gamle ranker og slyngplanter hang fast i armene og rev noen ganger føttene ut av stigbøylene. De klagende hornene kom stadig nærmere, og hørtes stadig oftere.

Selv med farten Lan satte opp, kom de seg ikke fort nok videre. De beveget seg to fot opp eller to fot ned for hver fot fremover, og hver eneste fot var et kavende slit. Og hornene kom stadig nærmere. En fjerding, tenkte han. Kanskje mindre.

Etter en stund begynte Lan å speide først den ene veien, så den andre, og de harde trekkene var så nær bekymring som Rand noen gang hadde sett dem. En gang reiste Vokteren seg i stigbøylene for å se bakover. Rand så bare trær. Lan satte seg ned igjen i salen. Da han fortsatte å granske skogen, trakk han instinktivt kappen bort fra sverdhjaltet.

Rand så spørrende på Matt, men Matt bare trakk hjelpeløst på skuldrene og skar en grimase mot Vokterens rygg.

Da sa Lan over skulderen: «Det er Trolloker i nærheten.» De red opp på en høyde og ned på den andre siden. «Noen av speiderne som er sendt i forveien. Sannsynligvis. Hvis vi støter på dem, så hold dere for enhver pris til meg og gjør som jeg. Vi må fortsette som vi har begynt.»

«Blod og aske!» mumlet Thom. Nynaeve gjorde tegn til Egwene at hun skulle holde seg tett ved dem.

Spredte klynger av eviggrønne busker var den eneste dekning de hadde, men Rand forsøkte å speide til alle kanter samtidig, og fra øyekroken forvandlet fantasien grå trestammer til Trolloker. Hornene var kommet enda nærmere. De var rett bak dem. Han var sikker på det. Rett bak dem og stadig nærmere.

De red over en ny høyde.

Under dem, på vei opp skråningen, marsjerte Trolloker som bar på staver med store tauløkker eller lange kroker i den ene enden. Mange Trolloker. Rekken strakte seg ut på hver side så langt øyet kunne se. Nær midten, rett mot Lan, red en Skygger.

Det virket som om Myrddraalen nølte da menneskene dukket opp på åsryggen, men i neste øyeblikk trakk den et sverd med et svart blad som vekket ubehagelige minner hos Rand. Den svingte sverdet over hodet, og rekken av Trolloker karet seg fremover.

Før Myrddraalen rørte på seg, hadde Lan sverdet i hånden. «Hold dere hos meg!» ropte han, og Mandarb kastet seg ned skråningen mot Trollokene. «For De Syv Tårnene!» ropte han.

Rand hikstet og sporet den grå hesten, og hele følget strømmet etter Vokteren. Forbauset oppdaget han at han holdt Tams sverd i neven. Revet med av Lans krigsrop fant han sitt eget. «Manetheren! Manetheren!»

Perrin gjentok det: «Manetheren! Manetheren!»

Men Matt ropte: «Carai an Caldazar! Carai an Ellisande! Al Ellisande!

»

Skyggeren vendte hodet bort fra Trollokene og mot rytterne som raste ned mot ham. Det svarte sverdet var som fastfrosset over hodet, og ansiktet under hetteåpningen dreide seg søkende.

Så raste Lan inn i Myrddraalen, samtidig som menneskene dundret inn i rekken av Trolloker. Vokterens blad møtte svart stål fra smiene i Thakan’dar med en klang som fra en stor klokke, slaget dirret i dalsøkket, og et blått lyn foldet seg ut i luften.

Nesten-mennesker med dyresnuter svermet rundt rytterne, mens renneløkker og kroker gikk som vindmøller. Bare Lan og Myrddralen fikk være i fred; de to kjempet i en åpen sirkel, svart hest mot svart hest, sverdslag mot sverdslag. Luften gnistret og kimte.

Sky rullet med øynene og vrinsket; den steilet og sparket mot de snerrende, skarptannete ansiktene. Tunge kropper trengte seg mot ham skulder ved skulder. Nådeløst satte Rand hælene i siden på den grå hesten og tvang den videre mens han svingte sverdet med litt av den dyktigheten Lan hadde hamret inn i ham, svingte sverdet som om han hogg ved. Egwene! Desperat lette han etter henne mens han drev den grå hesten videre og hakket en åpning i de hårete kroppene som om han ryddet underskog.

Moiraines hvite hoppe skar frem og tilbake bare Aes Sedaien så vidt rørte tøylene. Ansiktet hennes var like hardt som Lans når staven slo til. Flammer innhyllet Trollokene; så sprakk de brølende, og deformerte skikkelser ble etterlatt ubevegelige på bakken. Nynaeve og Egwene forsøkte desperat å holde seg i nærheten av Aes Sedaien. De hadde belteknivene i hendene og flekket tenner nesten like vilt som Trollokene. Disse kortbladete knivene ville ikke være til noen nytte hvis en Trollok kom for nær. Rand forsøkte å manøvrere Sky mot dem, men den grå hesten hadde bisselet mellom tennene. Vrinskende og sparkende kjempet Sky seg videre fremover samme hvor hardt Rand dro i tømmene.