Verdens Øye

«Jeg… jeg tror det gjør det,» sa Egwene sakte. «Da du ropte, trodde jeg – et kort øyeblikk – at jeg forsto deg. Men det er borte, nå.» Hun sukket og ristet på hodet. «Kanskje du har rett. Men det er underlig hva man kan innbille seg i et slikt øyeblikk, er det ikke?»

«Carai an Caldazar,» sa Moiraine. Alle vred seg for å stirre på henne. «Carai an Ellisande. Al Ellisande. For æren til Den Røde Ørn. For æren til Solens Rose. Solens Rose. Manetherens eldgamle krigsrop, og krigsropet til den siste kongen. Eldrene ble kalt Solens Rose.» Moiraines smil favnet både Egwene og Matt, selv om blikket hennes dvelte ved ham. «Ennå er det styrke i Arads blod i Tvillingelvene. Ennå synger blodet.»

Matt og Egwene så på hverandre, mens alle andre så på dem. Egwenes øyne videt seg ut, og munnen kruset seg i et smil, som hun bet i seg flere ganger, usikker på hvordan hun skulle takle alt dette snakket om gammelt blod. Matts skulende blikk viste tydelig at han var sikker.

Rand trodde han visste hva Matt tenkte på. Det samme som han selv tenkte på. Hvis Matt stammet fra Manetherens gamle konger, var kanskje Trollokene ute etter ham, og ikke alle tre. Han skammet seg over tanken. Han ble rød i ansiktet, og da han så en skyldbetynget grimase i Perrins ansikt, visste han at de hadde hatt samme tanke.

«Jeg kan ikke si at jeg har hørt om noe lignende,» sa Thom etter en stund. Han akslet seg og stemmen ble brysk. «En annen gang kunne jeg ha laget en historie om dette, men akkurat nå … Du har vel ikke tenkt å bli her resten av dagen, Aes Sedai?»

«Nei,» svarte Moiraine og samlet tømmene.

Et Trollok-horn skingret i sør, som for å understreke ordene. Flere horn svarte, i øst og i vest. Hestene vrinsket og trakk seg nervøst sidelengs.

«De har kommet seg gjennom ilden,» sa Lan rolig. Han vendte seg mot Moiraine. «Du er ikke sterk nok til det du har i tankene, ikke ennå, ikke uten hvile. Og hverken Myrddraaler eller Trolloker vil følge etter inn der.»

Moiraine løftet en hånd som for å avbryte ham, så sukket hun og lot den falle. «Det er greit,» sa hun irritert. «Jeg antar du har rett, men det hadde vært bedre om vi hadde et valg.» Hun dro frem staven fra salgjorden. «Trekk dere sammen rundt meg. Så nær dere kan. Nærmere.»

Rand sporet Sky nærmere Aes Sedaiens hoppe. På Moiraines oppfordring klynget de seg sammen i en så tett krets at hestene stakk hodet over ryggkammen eller bakenden på hverandre. Da først var Aes Sedaien fornøyd. Og så, uten å si et ord, reiste hun seg i stigbøylene, svingte staven over hodene på dem og strakte seg for å være sikker på at alle ble dekket.

Rand krympet seg hver gang staven passerte over ham. Det kriblet i ham hver gang. Han kunne ha fulgt staven uten å se den, bare ved å legge merke til skjelvingene når den beveget seg over folk. Det overrasket ikke at Lan var den eneste som ikke ble påvirket.

Med ett støtte Moiraine staven mot vest. Dødt løv hvirvlet opp i luften og greinene pisket som om en støvdjevel for i den retningen hun pekte. Da den usynlige hvirvelvinden forsvant ut av syne, sukket hun og satte seg ned i salen igjen.

«For Trollokene,» sa hun, «vil det virke som om våre spor og lukter følger den. Myrddraalen vil forstå etter en stund, men da …»

«Da,» sa Lan, «har vi kommet oss unna.»

«Staven din er kraftfull,» sa Egwene, og fikk et snøft fra Nynaeve.

Moiraine klikket med tungen. «Jeg har fortalt deg, barn, at ting ikke har Kraft. Den Ene Kraften kommer fra Den Sanne Kilden, og bare et levende sinn kan styre den. Dette er ikke engang en angreal, bare et hjelpemiddel for konsentrasjonen.» Sliten stakk hun staven tilbake under salgjorden. «Lan?»

«Følg meg,» sa Vokteren, «og vær stille. Det vil ødelegge alt om Trollokene hører oss.»

Han førte dem nordover igjen. Nå var ikke farten halsbrekkende lenger, de holdt den samme raske gangen som på veien til Caemlyn. Landet fortsatte å flate ut, selv om skogen var like tett.

Ruten deres var ikke lenger rett, for Lan valgte en rute som buktet seg over hard mark og steinete fremspring. Han lot dem ikke lenger trenge gjennom underskogen; i stedet tok de seg tid til å legge veien rundt. Nå og da sakket han akterut for å granske sporene de etterlot de seg. Hvis noen så mye som hostet, fikk de et strengt grynt tilbake.

Nynaeve red ved siden av Aes Sedaien, og medfølelse kjempet med misbilligelse i ansiktet hennes. Det var et snev av noe annet også, tenkte Rand, nesten om om Den Kloke hadde et mål i sikte. Moiraine hang med skuldrene, holdt tømmene og salknappen med begge hender og svaiet for hvert skritt Aldieb tok. Det var tydelig at å lage det falske sporet, så lite det enn kunne virke sammenlignet med å lage et jordskjelv og en flammevegg, hadde kostet mye, krefter hun ikke måtte miste.

Rand begynte nesten å ønske at hornene ville begynne igjen. I det minste ville de røpe hvor langt bak Trollokene var. Og Skyggerne.