Verdens Øye

«Hun?» spurte Rand. «Hvem er det du snakker om?» Han stirret på Matt, som hadde lagt begge hendene på hodet og knepet øynene igjen.

«Det er de jeg hadde tenkt å fortelle deg om,» mumlet Matt, «før du avsporet meg med –» Han avbrøt seg selv, åpnet øynene og så skarpt på Ewin. «De kom i går kveld,» fortsatte han etter et øyeblikk, «og fikk rom her i vertshuset. Jeg så dem da de kom ridende hit. Hestene deres, Rand, jeg har aldri sett så store hester, eller så blanke og velfødde. De ser ut som de kan løpe i all evighet. Jeg tror han arbeider for henne.»

«I hennes tjeneste,» avbrøt Ewin. «Det heter å være i hennes tjeneste i fortellingene.»

Matt fortsatte som om Ewin ikke hadde sagt noe. «Iallfall retter han seg etter henne og gjør som hun sier. Men han ser ikke ut som en leiesvenn. En soldat, kanskje. Han bærer sverdet som om det er en del av ham, en hånd eller en fot. Han får handelsmennenes livvakter til å ligne løshunder. Og hun, Rand, jeg har aldri forestilt meg noen som henne. Hun er som tatt rett ut av en bardes fortelling. Hun er som … som …» Han stoppet og så surt på Ewin. «… som en høybåren adelskvinne,» avsluttet han med et sukk.

«Men hvem er de?» spurte Rand. Bortsett fra kjøpmenn som kom en gang i året for å kjøpe tobakk og ull, og tuskhandlerne, kom det aldri folk utenfra til Tvillingelvene, eller så godt som aldri. Kanskje til Tarenferjen, men ikke så langt sør. De fleste kjøpmennene og tuskhandlerne hadde kommet igjen år etter år, og de ble egentlig ikke regnet som fremmede. Bare utenforstående. Det var godt og vel fem år siden en virkelig fremmed hadde dukket opp i Emondsmark, og han forsøkte å unnslippe noen ubehageligheter oppe i Baerlon som ingen av landsbyboerne forsto noe av. Han ble ikke lenge. «Hva vil de?»

«Hva de vil?» utbrøt Matt. «Jeg bryr meg ikke om hva de vil. De er fremmede, Rand, fremmede av en type som du aldri har drømt om. Tenk på det!»

Rand åpnet munnen, men lukket den igjen. Den svartkledde rytteren hadde gjort ham nervøs som en katt i en hundegård. Det virket som en nifs tilfeldighet med tre fremmede rundt om i landsbyen på samme tid. Tre hvis denne fyrens kappe som skiftet farge, aldri skiftet til svart.

«Hun heter Moiraine,» sa Ewin i den korte stillheten. «Jeg hørte han sa det. Moiraine, kalte han henne. Gode fru Moiraine. Hans navn er Lan. Selv om Den Kloke ikke liker henne, gjør jeg det.»

«Hva får deg til å tro at Nynaeve misliker henne?» spurte Rand.

«Hun spurte etter veien i morges,» sa Ewin, «og kalte Nynaeve ’barn’.» Både Rand og Matt plystret lavt, og Ewin snublet i ordene i iveren etter å fortelle. «Gode fru Moiraine visste ikke at hun var Den Kloke. Hun unnskyldte seg da hun ble klar over det. Hun gjorde det. Og forhørte seg litt om urter og om hvem som er hvem i Emondsmark, like respektfullt som enhver annen kvinne i landsbyen – ja, mer enn enkelte andre. Hun kom stadig med spørsmål om hvor gamle folk var, hvor lenge de hadde bodd der de bor, og… åh, jeg vet ikke alt. Men iallfall, Nynaeve svarte som om hun hadde bitt i det sure eplet. Og da gode fru Moiraine gikk sin vei, stirret hun etter henne som om, som om … vel, det var i hvert fall ikke vennlig. Det vil jeg bare ha sagt.»

«Er det alt?» spurte Rand. «Du vet hvor hissig Nynaeve er. Da Cenn Buie kalte henne et barn i fjor, kakket hun ham i hodet med staven, og han sitter i Landsbyrådet, og er dessuten gammel nok til å være bestefaren hennes. Hun farer opp for den minste ting, men det går fort over.»

«Det er likevel for lenge for meg,» mumlet Ewin.

«Jeg bryr meg ikke om hvem Nynaeve kakker i hodet» – Matt klukket – «så lenge det ikke er meg. Dette kommer til å bli den beste Bel Tine noensinne. En barde, en fornem dame – hvem kan be om mer? Hvem trenger vel fyrverkeri?»

«En barde?» spurte Ewin, og stemmen steg brått.

«Kom igjen, Rand,» fortsatte Matt og overså den yngre gutten. «Vi er ferdige her. Du må se denne fyren.»

Han bykset opp trappen med Ewin stolprende etter: «Er det virkelig en barde her, Matt? Dette er vel ikke som med spøkelseshundene? Eller froskene?»

Rand ventet til han hadde skrudd ned lampen, og så fortet han seg etter dem.

I storstua hadde Rowan Hurn og Samel Crawe sluttet seg til de andre foran ildstedet, slik at Landsbyrådet var fulltallig. Bran al’Vere talte nå. Hans vanligvis så kraftige stemme var dempet, og bare en lav mumling slapp forbi kretsen av stoler. Borgermesteren understreket ordene med å banke lett med en tykk pekefinger i den andre håndflaten, og han mønstret hver enkelt etter tur. Alle nikket samtykkende, selv om Cenn var mer motstrebende enn de øvrige.

Måten mennene klumpet seg sammen på, talte sitt tydelige språk. Hva de enn snakket om, var det utelukkende ment for Landsbyrådets ører, i hvert fall for øyeblikket. De ville ikke sette pris på at Rand forsøkte å lytte. Motvillig trakk han seg unna. Fremdeles hadde han barden. Og de fremmede.