Verdens Øye

Med ett hveste Aes Sedaien og grep Rand hardt i albuen. «Mordeth! Er dere sikre på det navnet? Dere må være helt sikre, alle sammen! Mordeth?»

De mumlet samtykkende, forbløffet over hvor heftig Aes Sedaien var.

«Rørte han ved dere?» spurte hun. «Ga han dere noe, eller gjorde dere noe for ham? Jeg må vite det.»

«Nei,» sa Rand. «Ingen av oss. Ikke noe slikt.»

Perrin nikket at han var enig og la til: «Han forsøkte bare å drepe oss. Er ikke det nok? Han este ut, fylte halve rommet og ropte at vi alle var døde menn før han forsvant.» Han viste med hendene. «Som røyk.» Egwene ga fra seg et lite klynk.

Matt vred seg grettent. «Sikkert, sa du! Alt det snakket om at Trollokene ikke kunne komme hit. Hva skulle vi tenke om det?»

«Tydeligvis tenkte du ikke i det hele tatt,» sa hun, igjen rolig og fattet. «Hvem som helst ville passe seg et sted der Trollokene var redde for å gå inn.»

«Matts påfunn,» sa Nynaeve med visshet i stemmen. «Han finner alltid på pek, og de som er sammen med ham mister det lille vettet de ble født med.»

Moiraine nikket kort, men øynene var festet på Rand og vennene. «Sent i Trollok-krigene slo en hær leir innenfor disse ruinene – Trolloker, Mørkefrender, Myrddraaler, Svartefyrster, tusener i alt. Da de ikke vendte tilbake, ble speidere sendt innenfor murene. Speiderne fant våpen, biter av rustninger og blodsprut overalt. Og meldinger skriblet på veggene med Trollokenes skrift. De ba Den Mørkeste hjelpe dem i deres siste time. Menn som senere kom hit, fant ikke spor av blod eller meldinger. De var blitt skurt bort. Halvmenn og Trolloker husker fremdeles. Det er det som holder dem utenfor murene.»

«Og dette er stedet du valgte for oss?» sa Rand vantro. «Vi ville vært sikrere der ute, på flukt fra dem.»

«Hvis dere ikke hadde stukket av gårde,» sa Moiraine tålmodig, «ville dere visst at jeg laget et magisk vern rundt denne bygningen. En Myrddraal ville ikke visst at vernet var der, for de skal motstå en annen slags ondskap, men det som bor i Shadar Logoth, vil ikke krysse vernet eller nærme seg det. I morgen tidlig vil det være sikkert for oss å fortsette, for disse tingene tåler ikke sollys. De vil være gjemt langt under jorden.»

«Shadar Logoth?» sa Egwene usikkert. «Jeg syntes du sa at byen het Aridhol.»

«En gang ble den kalt Aridhol,» svarte Moiraine, «og der bodde en av De Ti Stammene som sluttet Den Andre Pakten, stammene som sto imot Den Mørkeste fra de første dagene etter Ødeleggelsen av Verden. Den gang da Thorin al Toren al Ban var konge av Manetheren, var Balwen Mayel, Balwen Jernhånd, konge av Aridhol. I desperasjonens skumring under Trollok-krigene, da det virket som Alle Løgners Far måtte vinne, kom en mann ved navn Mordeth til Balwens hoff.»

«Den samme mannen?» utbrøt Rand, og Matt sa: «Det er ikke mulig!» Et blikk fra Moiraine fikk dem til å tie. Bare Aes Sedaiens stemme hørtes i rommet.

«Før Mordeth hadde vært lenge i byen, begynte han å hviske i Balwens øre, og snart var det bare kongen som sto over ham. Mordeth hvisket gift i Balwens øre, og Aridhol begynte å forandre seg. Aridhol trakk seg inn i seg selv og hardnet til. Det ble sagt at noen heller ville ønske at det kom Trolloker enn menn fra Aridhol. Lysets seier betyr alt! Det var krigsropet Mordeth ga dem, og mennene fra Aridhol ropte ordene, men handlingene deres forlot Lyset.

Historien er for lang til å bli fortalt i sin helhet, og for grusom, og bare deler av den er kjent, selv i Tar Valon. Hvordan Thorins sønn, Caar, kom for å vinne Aridhol tilbake til Den Andre Pakten. Hvordan Balwen satt på tronen som et vissent skall med galskapen lysende i øynene. Hvordan kongen lo mens Mordeth smilende beordret Caar og utsendingene henrettet fordi de var Mørkefrender. Hvordan Caar kom til å bli kalt Caar Enhånd. Hvordan han alene rømte fra Aridhols fangehull og flyktet til Grenselandene med Mordeths snikmordere i hælene. Hvordan han der møtte Rhea, som ikke visste hvem han var, og giftet seg med henne og ordnet trådene i renningen slik at Mønsteret ble som det ble. Hvordan han døde for hennes hånd og hun begikk selvmord foran hans gravkammer. Hvordan Alethloriel falt. Hvordan Manetherens hær kom for å hevne Caar og fant Aridhols porter revet av hengslene. Bak murene fantes ingen levende vesener, men noe verre enn døden. Ingen annen fiende hadde kommet til Aridhol enn Aridhol selv. Mistenksomhet og hat hadde avlet noe som næret seg på dem som skapte det, noe som var låst til byens grunnfjell. Ennå har ikke Mashadar stillet sulten. Menn snakket ikke lenger om Aridhol. De kalte den Shadar Logoth, Stedet Der Skyggene Hviler, eller rett og slett Skyggers Hvile.