Verdens Øye

Bare Mordeth unngikk å bli fortært av Mashadar, men han ble lokket i nettet og har ventet gjennom århundrene innenfor disse murene. Andre har sett ham. Noen har han påvirket ved hjelp av gaver som forvrenger tankene og besudler ånden, og smitten vokser og avtar til den hersker… eller dreper. Hvis han greier å få noen til å følge seg til murene, til yttergrensen for Mashadars makt, vil han fortære denne personens sjel. Mordeth vil dra herfra i kroppen til den han ga en skjebne verre enn døden, og enda en gang vil han spre sin ondskap i verden.»

«Skatten,» mumlet Perrin da hun stoppet. «Han ville at vi skulle bære skatten til hestene.» Ansiktet var blekt og hulkinnet. «Og jeg tenker de ville vært utenfor byen et sted.» Rand skalv.

«Men vi er trygge nå, er vi ikke?» spurte Matt. «Han ga oss ikke noe, og han rørte oss ikke. Vi er trygge nå, er vi ikke, med vernet du plasserte ut?»

«Vi er trygge,» sa Moiraine. «Han kan ikke krysse vernet, og det kan heller ingen andre innvånere her. Og de gjemmer seg fra soloppgang til solnedgang, så vi kan trygt dra videre når det er blitt dag. Forsøk å sove litt nå. Vernet vil beskytte oss til Lan vender tilbake.»

«Han har vært lenge borte.» Nynaeve så bekymret på natten utenfor. Et tjæresvart mørke hadde senket seg.

«Lan greier seg,» trøstet Moiraine og bredde ut teppene ved ilden mens hun snakket. «Før han forlot krybben fikk han et sverd i de nyfødte hendene og ble viet til kampen mot Den Mørkeste. Og dessuten ville jeg ha merket hans død med det samme, og hvordan han døde, som han ville ha visst det samme om meg. Hvil nå, Nynaeve. Alt vil bli bra.» Men da hun bredte teppene over seg, kikket hun ut på gaten et øyeblikk, som om hun også ville likt å vite hva som oppholdt Vokteren.

Rands armer og bein var tunge som bly og øynene gled igjen av seg selv, men likevel kom søvnen sent. Da den først kom, drømte han og mumlet og sparket av seg teppene. Da han brått våknet, måtte han kikke rundt seg et øyeblikk før han husket hvor de var.

Månen var oppe, den siste tynne stripen før den nye månen, det svake lyset måtte gi tapt for natten. Alle de andre sov ennå, men ikke dypt. Egwene og de to vennene hans vred seg og mumlet uhørlig. Thoms snorking som for én gangs skyld var svak, ble fra tid til annen brutt av halvveis uttalte ord. Det var fremdeles ingen tegn til Lan.

Med ett virket det som om vernet ikke var noen beskyttelse i det hele tatt. Hva som helst kunne være der ute i mørket. Mens han sa til seg selv at han var tåpelig, la han mer ved på de siste glørne. Ilden var for svak til å varme, men den lyste opp.

Han ante ikke hva som hadde vekket ham fra den ubehagelige drømmen. Han hadde vært liten gutt igjen, med Tams sverd i hånden og en krybbe reimet til ryggen, og han løp gjennom de forlatte gatene, forfulgt av Mordeth som ropte at han bare ville ha hånden hans. Og det hadde vært en gammel mann der som så på dem og kaklet sinnssykt hele tiden.

Han samlet sammen teppene, la seg tilbake og stirret i taket. Han ville gjerne sove selv om det betydde at drømmene ville fortsette, men han fikk ikke øynene til å lukke seg.

Med ett kom Lan ut av mørket og inn i rommet. Moiraine våknet og satte seg opp som om han hadde ringt med en bjelle. Lan åpnet hånden, og det klirret i jern da tre små gjenstander falt ned på flisene foran henne. Tre blodrøde emblemer formet som hornskaller.

«Det er Trolloker innenfor murene,» sa Lan. «Om litt over en time vil de finne oss. Og Dha’volene er de verste av dem.» Han begynte å vekke de andre.

Rolig begynte Moiraine å brette sammen teppene. «Hvor mange? Vet de at vi er her?» Hun hørtes ut som om ingenting hastet.

«Jeg tror ikke det,» svarte Lan. «De er godt over hundre, og de er redde nok til å drepe alt som rører på seg, inkludert hverandre. Halvmennene må piske dem frem – fire stykker bare på en knyttneve – og selv Myrddraalene ser ikke ut til å ønske mer enn å passere gjennom byen og komme ut på den andre siden så fort som mulig. De tar ingen omveier for å lete, og de slurver. Hvis de ikke hadde vært på vei rett mot oss, ville jeg sagt at vi ikke trengte å frykte noe.»

«Er det noe mer?»

«Bare dette,» sa Lan sakte. «Myrddraalen tvang Trollokene inn i byen. Hva var det som tvang Myrddraalen?»

Alle hadde lyttet i taushet. Nå bannet Thom lavt, og Egwene hvisket et spørsmål: «Den Mørkeste?»

«Ikke vær tåpelig, jente,» glefset Nynaeve. «Den Mørkeste er bundet i Shayol Ghul av Skaperen.»

«I det minste for øyeblikket,» sa Moiraine. «Nei, Alle Løgners Far er ikke der ute, men uansett må vi dra videre.»

Nynaeve betraktet henne med smale øyne. «Forlate det beskyttende vernet og krysse Shadar Logoth midt på natten.»