Verdens Øye

Rand kom seg løs og plukket Tams sverd opp fra fortauet. Han kikket seg nervøst rundt. Mindre enn halve solen var synlig over hustakene. Skyggene strakte seg ut som mørke hender som så enda mørkere ut fordi det ennå var lyst, og de fylte nesten gaten. Han skalv. Skyggene lignet Mordeth som strakte ut armene.

«I det minste er vi i sikkerhet.» Matt reiste seg fra bunnen av haugen og børstet av seg støv i en skjelvende etterligning av hans vanlige manerer. «Og i det minste fikk jeg –»

«Er vi?» sa Perrin.

Rand visste at det ikke var innbilning denne gangen. Det prikket i nakkehuden. Noe voktet på dem fra mørket i søylegangen. Han snurret rundt og stirret på bygningene over veien. Han følte øyne på seg derfra også. Han grep hardere om hjaltet, selv om han lurte på hva det kunne være godt for. Øynene var overalt. De andre kikket vaktsomt rundt seg, og han visste at de også følte det.

«Vi holder oss i midten av gaten,» sa han hest. De møtte øynene hans; de virket like redde som han. Han svelget tungt. «Vi holder oss midt i gaten og så langt fra skyggene som mulig. Og vi går fort.»

«Går veldig fort,» istemte Matt.

Iakttakerne fulgte dem. Eller også var det mange iakttakere, mange øyne som stirret ut av nesten hver eneste bygning. Rand kunne ikke se noe bevege seg samme hvor mye han forsøkte, men han følte øynene, ivrige, sultne. Han visste ikke hva som var verst. Tusener av øyne, eller bare noen få, som fulgte dem.

På strekninger hvor solen fremdeles nådde dem, saktnet de farten litt mens de nervøst myste inn i mørket som alltid syntes å ligge foran dem. Ingen av dem var ivrige etter å gå inn i skyggene, og ingen av dem var sikre på om ikke noe lå på lur. Iakttakernes forventning var tydelig hver gang en skygge strakte seg over gaten og sperret veien for dem. De løp skrikende forbi slike steder. Rand syntes han kunne høre tørr, raslende latter.

Da tussmørket kom sigende, fikk de til slutt øye på den hvite steinbygningen. Det virket som om de hadde forlatt den for flere dager siden. Plutselig forsvant de voktende øynene. Fra et steg til det neste var de borte. Uten et ord begynte Rand å småløpe, og vennene fulgte etter; så løp de i full fart helt til de peste inn gjennom døråpningen og falt stønnende sammen.

Det brant et lite bål midt på flisegulvet, og røyken forsvant gjennom et hull i taket på et vis som minnet ubehagelig om Mordeth. Bortsett fra Lan var alle samlet rundt flammene, og de reagerte høyst forskjellig. Egwene varmet hendene over ilden da de sprang inn i rommet, og hun skvatt og tok seg til halsen. Da hun så hvem det var, ble forsøket på et knusende blikk fullstendig spolert av et lettet sukk. Thom bare mumlet noe rundt pipemunnstykket, men Rand hørte ordet «tullinger» før barden fortsatte å rake i flammene med en kjepp.

«Vettløse ullhoder!» glefset Den Kloke. Hun var breddfull av harme og forbitrelse. Øynene gnistret, og hun hadde ildrøde flekker i kinnene. «Hvorfor i Lysets Navn løp dere av gårde på den måten? Gikk det bra? Har dere ikke vett i det hele tatt? Lan er ute og leter etter dere, og dere er heldigere enn fortjent hvis han ikke banker litt fornuft inn i dere når han kommer tilbake.»

Aes Sedaiens ansikt røpet ingen uro i det hele tatt, men da hun fikk se dem, slapp hendene det krampaktige taket i kjoletøyet. Det Nynaeve hadde gitt henne, måtte ha hjulpet, for hun hadde kommet seg på beina. «Dere skulle ikke gjort det dere gjorde,» sa hun med en stemme like klar og rolig som et tjern i Vannskog. «Vi får snakke om det senere. Noe har skjedd der ute, ellers ville dere ikke kommet ramlende inn gjennom døren på den måten. Fortell.»

«Du sa at det var trygt,» klaget Matt mens han kom seg på beina. «Du sa at Aridhol var en alliert av Manetheren, og at Trollokene ikke ville komme inn i byen, og –»

Moiraine trådte frem så brått at Matt tidde med åpen munn, og Rand og Perrin ble stående på kne der de var i ferd med å kare seg på beina. «Trolloker? Så dere Trolloker innenfor murene?»

Rand svelget. «Ikke Trolloker,» sa han, og så begynte alle tre å snakke opphisset i munnen på hverandre.

Matt begynte med da de fant skatten, og det hørtes nesten ut som om han hadde gjort det alene. Perrin forklarte hvorfor de ikke hadde sagt noe da de gikk ut. Rand hoppet rett til det han trodde var viktig, nemlig da de møtte den fremmede i søylegangen. Men de var så opphisset at ingen fortalte noe i den rekkefølgen det hadde skjedd. Når en av dem tenkte på noe, plumpet han ut med det uten tanke på hva som kom før eller etter, eller hvem som sa hva. Iakttakerne. De bablet lenge om iakttakerne.

Det gjorde fortellingen usammenhengende, men frykten skinte igjennom. Egwene sendte nervøse øyekast gjennom de tomme vinduene ut mot gaten. Der ute forsvant de siste restene av tussmørket, og ilden inne virket liten og svak. Thom tok pipa ut av munnen og lyttet med rynket panne og hodet på skakke. Moiraines øyne viste tegn til bekymring, men ikke mer enn rimelig. Helt til…