Verdens Øye

Han lot henne dytte seg bort til ilden og gned hendene, takknemlig for varmen. Hun fant frem en pakke med oljepapir rundt fra salveskene og ga ham litt ost og brød. Det hadde vært så tett pakket at det var tørt selv etter dukkerten. Her har du bekymret deg for henne, og så har hun greid seg bedre enn deg.

«Bela fikk meg over,» sa Egwene og klappet den raggete hoppen. «Hun flyktet fra Trollokene og dro meg med seg.» Hun tidde en stund. «Jeg har ikke sett noe til de andre, Perrin.»

Han oppfattet det uuttalte spørsmålet. Lengselsfullt så han på mens hun pakket maten inn igjen. Han slikket smulene av fingrene før han sa noe. «Jeg har ikke sett noen andre enn deg siden i går natt. Ikke Skyggere eller Trolloker heller for den saks skyld.»

«Rand er sikkert i orden,» sa Egwene, og la raskt til, «det er alle sammen. Det må de være. De leter helt sikkert etter oss akkurat nå og kan finne oss når som helst. Moiraine er tross alt en Aes Sedai.»

«Jeg blir stadig vekk minnet på det,» sa han. «Brenne meg, men jeg skulle ønske jeg kunne glemme det.»

«Jeg hørte deg ikke klage da hun hindret Trollokene i å fange oss,» sa Egwene syrlig.

«Jeg skulle bare ønske vi kunne greie oss uten henne.» Han trakk beklemt på skuldrene under det rolige blikket hennes. «Men det kan vi vel ikke. Jeg har tenkt på noe.» Hun hevet øyebrynene, men han var vant til overraskelse når han fortalte om en idé. Selv når hans ideer var like gode som deres, husket de alltid hvor rolig og sindig han tenkte dem ut. «Vi kan vente til Lan og Moiraine finner oss.»

«Selvfølgelig,» innskjøt hun. «Moiraine Sedai sa at hun ville finne oss hvis vi kom fra hverandre.»

Han lot henne avslutte, og så fortsatte han. «Eller kanskje Trollokene finner oss først. Moiraine kan jo være død. Alle kan være døde. Nei, Egwene. Jeg beklager, men de kan det. Jeg håper de er i sikkerhet. Jeg håper de er på vei til dette bålet akkurat nå. Men håp er som en bit hyssing når du drukner: Det er ikke nok til å dra deg opp av vannet.»

Egwene lukket munnen og stirret på ham med sammenbitte kjever. Til slutt sa hun: «Du vil dra ned elva, til Hvitebro? Hvis Moiraine Sedai ikke finner oss her, er det der hun vil lete etter oss etterpå.»

«Jeg antar,» sa han sakte, «at Hvitebro er stedet vi burde dra til. Men sannsynligvis vet Skyggerne det også. De kommer til å lete der, og denne gangen har vi ingen Aes Sedai eller Vokter til å beskytte oss.»

«Har du tenkt å foreslå at vi flykter til et eller annet sted, slik som Matt ville? Gjemme oss et sted hvor Trollokene og Skyggerne ikke finner oss? Og heller ikke Moiraine Sedai?»

«Tro ikke at jeg ikke har tenkt på det,» sa han stille. «Men hver gang vi innbiller oss at vi er trygge, finner Trollokene og Skyggerne oss likevel. Jeg vet ikke om det finnes noen steder hvor vi kan skjule oss for dem. Jeg liker det ikke noe særlig, men vi trenger Moiraine.»

«Da forstår jeg ikke, Perrin. Hvor skal vi dra?»

Han så overrasket på henne. Hun ventet på svar fra ham. Ventet på at han skulle fortelle hva de burde gjøre. Han hadde aldri ventet at hun ville la ham ta føringen. Egwene likte aldri å gjøre det andre hadde planlagt, og hun lot aldri noen bestemme hva hun skulle gjøre. Bortsett kanskje fra Den Kloke, og han trodde at hun noen ganger vegret seg for det også. Med hånden jevnet han ut jorden foran seg og harket kraftig.

«Hvis vi er her nå, og dette er Hvitebro» – han stakk fingeren to ganger i jorden – «skulle Caemlyn være her et sted.» Han laget et tredje merke ved siden av de andre.

Han tidde og så på de tre prikkene i jorden. Hele planen baserte seg på det han husket av det gamle kartet til hennes far. Mester al’Vere hadde sagt at det ikke var nøyaktig, og uansett hadde han aldri dagdrømt over det som Rand og Matt. Men Egwene sa ikke noe. Da han kikket opp, så hun fremdeles på ham med hendene i fanget.

«Caemlyn?» Hun virket svimeslått.

«Caemlyn.» Han tegnet en strek i jorden mellom to av prikkene. «Bort fra elva og tvers over. Det vil ingen forutse. Vi blir i Caemlyn til de kommer.» Han ristet jorden av hendene og ventet. Han trodde det var en god plan, men hun ville sikkert komme med innvendinger. Han ventet på at hun skulle ta føringen – hun pleide alltid å presse ham til å gjøre ting – og det var greit for ham.

Til hans overraskelse nikket hun. «Det må finnes noen landsbyer. Vi kan spørre etter veien.»

«Det som bekymrer meg,» sa Perrin, «er hva vi gjør hvis Aes Sedaien ikke finner oss der. Lys, hvem hadde noensinne trodd at jeg skulle bekymre meg over slikt. Hva om hun ikke kommer til Caemlyn? Kanskje hun tror vi er døde. Kanskje hun tar Rand og Matt med seg til Tar Valon.»

«Moiraine Sedai sa at hun kunne finne oss,» sa Egwene bestemt. «Hvis hun kan finne oss her, kan hun finne oss i Caemlyn, og det kommer hun til å gjøre.»