Verdens Øye

Perrin førte an inn i det innerste av vertshuset. Rand konsentrerte seg så mye om hva han skulle si til Nynaeve at han ikke så Min før hun grep ham i armen og trakk ham til side. De andre fortsatte noen skritt nedover gangen før de oppfattet at han hadde stanset. De ble også stående, dels rastløse etter å fortsette og dels usikre på om de skulle gjøre akkurat det.

«Vi har ikke tid til det der, gutt,» sa Thom bryskt.

Min ga den hvithårete barden et kvasst blikk. «Kan ikke du finne noe å sjonglere,» bet hun ham av og trakk Rand lenger bort fra de andre.

«Jeg har virkelig ikke tid,» sa Rand. «I hvert fall ikke til noe mer tåpelig snakk om å unnslippe.» Han forsøkte å frigjøre armen, men hver gang han dro den løs, grep hun tak på ny.

«Og jeg har ikke tid til dine tåpeligheter heller. Vil du stå stille!» Hun kikket raskt på de andre, så gikk hun nærmere og dempet stemmen. «En kvinne ankom for litt siden – kortere enn meg, ung, med mørke øyne og mørkt hår i en flette ned til livet. Hun er en del av det, sammen med resten av dere.»

Et øyeblikk ble Rand bare stående og stirre på henne. Nynaeve? Hvordan kan hun være involvert? Lys, hvordan kan jeg være involvert? «Det er … umulig.»

«Kjenner du henne?» hvisket Min.

«Ja, og hun kan ikke være blandet inn i… hva du nå enn …» «Gnistene, Rand. Hun møtte madam Alys på vei inn, og det var gnister rundt dem, bare de to. I går kunne jeg ikke se gnister uten at det var minst tre eller fire av dere, men i dag er det skarpere og villere.» Hun kikket på Rands venner der de ventet utålmodig, og hun skalv før hun snudde seg mot ham igjen. «Det er nesten et under at vertshuset ikke begynner å brenne. Dere er alle i større fare enn i går. Etter at hun kom.»

Rand skottet bort på vennene sine. Thom lente seg frem med øyebrynene trukket ned i en buskete V, og det var like før han fant på noe for å sette fart i Rand. «Hun har ikke tenkt å gjøre oss noe vondt,» sa han til Min. «Jeg må gå nå.» Denne gangen fikk han dratt til seg armen.

Han ignorerte den høylytte protesten hennes cg fulgte de andre nedover korridoren. Han så seg tilbake én gang. Min trampet med foten og hyttet med neven etter ham.

«Hva var det hun sa?» spurte Matt.

«Nynaeve er en del av det,» sa Rand uten å tenke seg om. Så sendte han Matt et hardt blikk. Matt gapte, men langsomt gikk det opp for ham hva det betydde.

«En del av hva?» spurte Thom mildt. «Vet denne ungjenta noe?»

Mens Rand fremdeles forsøkte å samle tankene, begynte Matt å snakke. «Selvfølgelig er hun en del av det,» sa han kort. «En del av uhellet som har forfulgt oss siden Vinternatt. Kanskje det bare er en liten ting for deg at Nynaeve dukker opp her, men jeg ville like gjerne hatt hvitekappene her.»

«Hun så at Nynaeve ankom,» sa Rand. «Så at hun snakket med madam Alys, og trodde hun kunne ha noe med oss å gjøre.» Thom kikket på ham i øyekroken, rusket i barten og fnyste, men de andre syntes å godta Rands forklaring. Han likte ikke å holde noe hemmelig for sine venner, men Mins hemmelighet kunne være like farlig for henne som deres var for dem.

Perrin stoppet foran en dør, og på tross av sin størrelse virket han underlig nølende. Han trakk pusten dypt, så på kameratene og trakk pusten en gang til før han åpnet døren sakte og gikk inn. Én etter én fulgte de andre etter. Rand var den siste, og han lukket døren motvillig etter seg.

Det var rommet der de hadde spist kvelden før. Flammene knitret i ildstedet, og midt på bordet skinte et sølvfat med en sølvkanne og kopper. Moiraine og Nynaeve satt på hver sin side av bordet, og tok ikke øynene fra hverandre. Resten av stolene var ledige. Moiraines hender hvilte på bordplaten, like urørlige som ansiktet. Nynaeves flette var kastet over skulderen, men hun holdt enden i hånden og nappet i den som hun pleide når hun var enda mer sta enn vanlig overfor Landsbyrådet. Perrin hadde rett.

Til tross for ilden virket det isende kaldt i rommet, og kulden kom fra de to kvinnene ved bordet.

Lan lente seg mot peishyllen, stirret inn i flammene og gned hendene for å varme dem. Egwene, som sto med ryggen inntil veggen, hadde på seg kappen med hetten over hodet. Thom, Matt og Perrin stanset nølende innenfor døren.

Rand trakk usikkert på skuldrene og gikk bort til bordet. Noen ganger må man gripe ulven i ørene, minnet han seg selv på. Men han husket et annet gammelt ordtak. Når du holder et par ulveører, er det like vanskelig å slippe som å holde fast. Han kjente Moiraines øyne på seg, og Nynaeves også. Han ble het i ansiktet, men likevel satte han seg midt imellom dem.

Et øyeblikk var menneskene i rommet ubevegelige som marmorstatuer. Så fant Egwene og Perrin og til slutt Matt motstrebende veien til bordet og tok plass – nær midten, hvor Rand satt. Egwene dro hetten lenger frem slik at den halvveis skjulte ansiktet, og alle unngikk å se på hverandre.