Verdens Øye

Baerlons gater var øde på denne tiden av døgnet; bare noen få bleke lysstrimer slapp ut her og der mellom de stengte skoddene. Lyset fra den minkende månen ble sterkere og svakere etter som skyene drev. Nå og da bjeffet en hund mens de passerte et smug, men ingen andre lyder forstyrret natten, bortsett fra hestehovene og vinden som pep over hustakene. Alle rytterne var tause der de krøp sammen i kappene sine, fordypet i tanker.

Som vanlig førte Vokteren an, med Moiraine og Egwene like bak. Nynaeve holdt seg nær Egwene, og de andre utgjorde en tett baktropp. Lan lot hestene holde god fart.

Rand kikket nervøst på gatene rundt seg og merket at vennene gjorde det samme. Skiftende måneskygger minnet om mørket i enden av gangen, og måten det syntes å ha strakt seg etter Myrddraalen på. Tilfeldige lyder i det fjerne, som en bjeffende hund eller en tønne som veltet, fikk alle til å snu hodet i samme retning. Etter hvert som de tok seg frem gjennom byen, samlet alle hestene sine nærmere Lans svarte hingst og Moiraines hvite hoppe.

Ved Caemlyn-porten steg Lan av og hamret med neven på døren til et lite, firkantet steinhus som lente seg mot muren. En søvnig vaktmann dukket opp mens han gned seg trett i ansiktet. Da Lan snakket til ham, forsvant det søvnige uttrykket, og han stirret forbi Vokteren og bort på de andre.

«Dere vil dra?» utbrøt han. «Nå? Midt på natten? Dere må være gale!»

«Med mindre guvernøren har gitt en ordre som forbyr oss å dra,» sa Moiraine. Hun hadde også steget av, men holdt seg unna døren og lyset som strømmet ut i den mørke gaten.

«Ikke akkurat det, madam.» Vaktmannen myste mot henne og forsøkte å skjelne ansiktet. «Men porten er lukket fra solnedgang til soloppgang. Ingen får komme inn bortsett fra i dagslys. Det er ordren. Og uansett er det ulver der ute. Drepte et dusin kuer forrige uke. Kunne like gjerne ha drept et menneske.»

«Ingen skal komme inn, men det er ikke sagt noe om å dra ut,» sa Moiraine, som om det avgjorde saken. «Forstår du? Vi ber deg ikke om å være ulydig mot guvernøren.»

Lan stakk noe i neven på vaktmannen. «For bryderiet,» mumlet han.

«Jeg antar det,» sa vaktmannen sakte. Han kikket ned i hånden; det glitret i gull før han fort puttet det han hadde fått, i lommen. «Jeg antar at det ikke er sagt noe om å dra ut. Et øyeblikk.» Han stakk hodet inn igjen. «Arin! Dar! Kom ut her og hjelp meg med å få opp porten. Disse folkene vil dra sin vei. Ikke diskuter. Bare gjør det.»

To til fra vaktstyrken dukket opp fra innsiden, de stoppet og kikket med søvnig overraskelse på det åtte mann sterke følget som ville forlate byen. Etter inntrengende oppfordring fra den første vaktmannen subbet de bort og vred på det store hjulet som løftet tverrbjelken; så anstrengte de seg for å sveive opp porten. Det klikket i sveiven og sperrehjulet, men den oljede porten gled opp uten en lyd.

Men ikke før hadde den åpnet seg på gløtt, så kom en kald stemme fra mørket. «Hva er dette? Er ikke porten beordret stengt til soloppgang?»

Fem menn i hvite kapper trådte inn i lyset fra vakthuset. Hettene var trukket frem for å skjule ansiktene, men alle lot en hånd hvile på sverdet, og de gylne solene på venstre side av brystet fortalte tydelig hvem de var. Matt mumlet i skjegget. Vaktene sluttet å sveive og kikket nervøst på hverandre.

«Dette har ikke dere noe med,» sa den første vaktmannen krigersk. Fem hvite hetter vendte seg mot ham, og han avsluttet i en spakere tone. «Lysets Barn har ingen makt her. Guvernøren –»

«Lysets Barn,» sa hvitekappen som hadde snakket først, «har makt der hvor menneskene vandrer i Lyset. Barna er bare nektet adgang der Den Mørkestes Skygge hersker, ikke sant?» Han snudde det hettedekkede hodet fra vaktmannen til Lan, og så kikket han enda en gang på Vokteren, mer årvåkent nå.

Vokteren hadde ikke leet seg og virket fullstendig rolig og ubesværet. Men det var ikke mange menn som kunne se så likegyldig på et av Barna. Lans steinansikt kunne like gjerne ha sett på en skopusser.

«Hva slags folk er det som vil forlate bymurene om natten i slike tider? Med ulver luskende i mørket, og Den Mørkestes skaperverk sett flyvende over byen?» Han kikket nærmere på det flettede lærbåndet som strakte seg over Lans panne og holdt det lange håret vekk fra ansiktet. «Nordfra, ja?»

Rand huket seg sammen i salen. En Draghkar. Det måtte være det, hvis ikke denne mannen betegnet alt han ikke forsto som Den Mørkestes skaperverk. Med en Skygger i Løven og Kronhjorten burde han ha ventet en Draghkar, men for øyeblikket kunne han nesten ikke tenke på det. Han syntes han kjente igjen hvitekappens stemme.

«Veifarende,» svarte Lan rolig. «Ikke av interesse for deg eller dine.»

«Alt er av interesse for Lysets Barn.»