Verdens Øye

Da de forlot storstua, sang Matt lavt noen strofer for seg selv, og Perrin stoppet med jevne mellomrom for å øve på noen nye trinn. Det var en fornøyd Thom som slo følge. Lans ansikt var uttrykksløst da de gikk mot trappen.

«Hvor sover Nynaeve?» spurte Matt. «Mester Fitch sa at vi fikk de siste rommene.»

«Hun har en seng,» sa Thom tørt, «inne hos madam Alys og jentungen.»

Perrin plystret mellom tennene, og Matt mumlet: «Blod og aske! Jeg ville ikke ha vært i Egwenes sko for alt gullet i Caemlyn.»

Det var ikke første gang Rand ønsket at Matt kunne være alvorlig i mer enn to minutter. Deres egne sko var jo heller ikke videre gode å være i akkurat nå. «Jeg henter litt melk,» sa han. Kanskje det ville hjelpe ham til å få sove. Kanskje jeg slipper å drømme i natt.

Lan så skarpt på ham. «Noe er galt i natt. Ikke gå langt. Og husk, vi drar tidlig, samme om dere er våkne nok til å sitte i salen eller må bindes fast.»

Vokteren begynte å gå opp trappen: de andre fulgte etter under dempet munterhet. Rand sto alene i gangen. Det føltes ensomt etter alle menneskene han hadde hatt rundt seg.

Han skyndte seg til kjøkkenet, hvor en av kjøkkenpikene fremdeles var på vakt. Hun skjenket et krus melk til ham fra en steinkrukke.

Da han kom ut fra kjøkkenet og drakk en slurk av melken, begynte en skikkelse innhyllet i et matt mørke å komme mot ham fra enden av gangen. Bleke hender løftet opp den svarte hetten som skjulte ansiktet. Kappen hang ubevegelig mens skikkelsen beveget seg, og ansiktet … Et mannsansikt, men deighvitt som en snile under en stein, og uten øyne. Fra det oljesvarte håret til de hovne kinnene var huden glatt som eggeskall. Rand hostet og sprutet ut melk.

«Du er en av dem, gutt,» sa Skyggeren, og den hese hviskingen var som en fil som rasper mot knokler.

Rand mistet kruset da han begynte å trekke seg unna. Han ville løpe, men greide så vidt å tvinge føttene til å ta et nølende skritt om gangen. Han kunne ikke rive seg løs fra det øyeløse ansiktet; blikket var frosset fast og blodet stivnet i årene. Han forsøkte å rope om hjelp, å skrike, men strupen var som stein. Hvert støtvise åndedrag smertet.

Skyggeren gled rolig nærmere. Skrittene hadde en buktende, dødelig eleganse, som hos en giftslange, og likheten ble fremhevet av de overlappende brystplatene. Tynne, blodløse lepper kruset seg til et ondt smil, som ble enda mer hånende av den glatte, bleke huden der øynene skulle vært. Stemmen fikk Bornhald til å virke varm og mild: «Hvor er de andre? jeg vet de er her. Tal, gutt, og du får leve.»

Rands rygg støtte mot treverk, en vegg eller en dør – han maktet ikke å se etter. Nå da føttene hadde stanset, fikk han dem ikke til å fortsette. Skjelvende så han Myrddraalen sno seg nærmere. Han skalv mer og mer for hvert langsomme steg.

«Tal, sier jeg, ellers –»

Ovenfra kom et ras av støvler fra trappen opp til hallen, og Myrddraalen hvirvlet rundt. Kappen hang ubevegelig. Et øyeblikk la Skyggeren hodet på skakke, som om det øyeløse blikket kunne trenge gjennom trevegger. Et sverd dukket opp i den likhvite hånden, med et blad så svart som kappen. Lyset i gangen syntes å svinne hen i nærheten av bladet. Støvlene trampet høyere, og Skyggeren snurret rundt mot Rand i en nesten flytende bevegelse. Det svarte bladet løftet seg, og smale lepper skrellet seg bakover i et hånlig grin.

Skjelvende forsto Rand at han kom til å dø. Nattsvart stål blinket mot hodet… og stoppet.

«Du tilhører Mørkets Mektige Herre.» Den gnurende pusten var som fingernegler som skrapte over en tavle. «Du er hans.»

Skyggeren bråsnudde i en mørk dis og smatt ned gangen, bort fra Rand. Mørket i enden av gangen strakte seg frem og omfavnet vesenet; så var det borte.

Lan løp ned de siste trappetrinnene og braklandet med sverdet i hånden.

Rand kjempet for å få igjen stemmen. «En Skygger,» gispet han. «Det var…» Med ett husket han sverdet sitt. Foran Myrddraalen hadde han ikke tenkt på det. Han fomlet ut hegrebladet uten å bry seg om at det var for sent. «Den løp den veien!»

Lan nikket fraværende; det var som om han lyttet til noe annet. «Ja, den er på vei bort og blir utydelig. Vi har ikke tid til å forfølge den nå. Vi drar, sauegjeter.»

Igjen hørtes lyden av trampende støvler. Det var Matt og Perrin og Thom som kom tumlende ned trappen overlesset med tepper og salvesker. Matt var ennå ikke ferdig med å surre sammen tepperullen, og buen holdt han klosset under armen.

«Drar?» sa Rand. Han stakk sverdet i balgen og fikk tingene sine av Thom. «Nå? Midt på natten?»

«Har du tenkt å vente til Halvmannen vender tilbake, sauegjeter?» sa Vokteren utålmodig. «Et halvt dusin av dem? Nå vet den hvor vi er.»

«Jeg vil gjerne ri sammen med dere,» sa Thom til Vokteren, «hvis du ikke har noe imot det. Det er altfor mange som husker at jeg kom sammen med dere. Jeg er redd at man ganske snart ikke bør være kjent som venn av dere her.»

«Du kan ri sammen med oss, eller ri til Shayol Ghul, barde.» Det skranglet i balgen da Lan støtte sverdet nedi.