Verdens Øye

Matt nikket til det barden sa. «Jeg får vel det. Det er bare … tror du dette har noe å gjøre med det som skjer med oss? Trollokene og alt det der? Jeg mener… å, jeg vet ikke hva jeg mener.»

«Jeg tror du burde glemme de tankene, og heller konsentrere deg om å komme deg herfra og i sikkerhet.» Thom fant frem langpipa fra et sted innenfor kappen. «Og jeg tror det er på tide å ta seg en røyk.» Han viftet med pipa i retning av dem før han forsvant inn i det første rommet.

«Vi er alle sammen om dette,» sa Rand til Matt.

Matt ristet på seg og lo, det lød som et kort bjeff. «Greit. Vel, for å snakke om noe mer vi er sammen om, nå da vi er ferdige med hestene. Hvorfor går vi ikke og ser litt mer av denne byen? En ordentlig by, og ingen folkemengder som dytter til deg eller knuffer deg i siden. Ingen som griner på de lange nesene sine av oss. Det er fremdeles en time eller to med dagslys.»

«Glemmer du ikke Trollokene?» spurte Perrin.

Matt ristet foraktelig på hodet. «Lan sa at de ikke ville vise seg her inne, husker du ikke det? Du må høre etter hva folk sier.»

«Jeg husker det,» sa Perrin. «Og jeg hører etter. Denne byen –Aridhol? – var en av Manetherens allierte. Ser du? Jeg hører etter.»

«Aridhol må ha vært den største byen under Trollok-krigene,» sa Rand, «hvis Trollokene fremdeles er redd den. De var ikke redde for å komme inn til Tvillingelvene, og Moiraine sa at Manetheren var en torn i foten på Den Mørkeste.»

Perrin løftet hendene. «Ikke nevn Nattens Hyrde. Vær så snill?»

«Hva sier dere?» lo Matt. «Kom igjen.»

«Vi burde spørre Moiraine,» sa Perrin, og Matt løftet hendene avvergende.

«Spørre Moiraine? Tror du hun vil slippe oss av syne? Og hva med Nynaeve? Blod og aske, Perrin, hvorfor ikke spørre madam Luhhan når du først er i gang?»

Perrin nikket motstrebende, og Matt snudde seg smilende mot Rand. «Hva med deg? En ordentlig by? Med palasser!» Han lo lurt. «Og ingen hvitekapper som stirrer på oss.»

Rand ga ham et surt blikk, men nølte bare et øyeblikk. Palassene var som fortellingene til en barde. «Javel, da.»

De gikk stille for ikke å bli hørt i det andre rommet. De forsvant ut i smuget og fulgte det bort fra inngangspartiet og over til en gate på den andre siden. De gikk fort, og da de var kommet et kvartal fra den hvite steinbygningen, begynte Matt plutselig å hoppe og sprette.

«Fri.» Han lo. «Fri!» Han saktnet farten til han danset i ring og stirret seg leende omkring. Kveldsskyggene strakte seg lange og ujevne, og den synkende solen forgyllet ruinbyen. «Har dere noen gang drømt om en by som denne? Har dere?»

Også Perrin lo, men Rand trakk beklemt på skuldrene. Dette var ikke som byen i den første drømmen, men likevel… «Hvis vi skal få sett noe,» sa han, «bør vi raske på. Det er ikke så mye dagslys igjen.»

Det virket som om Matt ville se alt, og han slepte de andre entusiastisk etter seg. De klatret over støvete fontener med bassenger som var store nok til å romme alle i Emondsmark, og vandret inn og ut av tilfeldig valgte bygninger, men alltid de største de fant. Noen forsto de hva var, andre ikke. Et palass var helt tydelig et palass, men hva var en enorm bygning med en hvit kuppel så stor som en ås utvendig og et kjemperom inni? Eller en plass omgitt av vegger, men åpen mot himmelen og stor nok til å inneholde hele Emondsmark, omkranset av rekke på rekke på rekke med steinbenker?

Matt ble utålmodig da de ikke fant annet enn støv eller oppsmuldret stein og fargeløse filler av veggtepper som raknet under fingertuppene. Et sted sto noen trestoler stablet mot veggen, og alle ramlet fra hverandre da Perrin plukket opp en.

Palassene, med sine store tomme rom, noen som kunne inneholdt hele Vertshuset Vinkilden med ekstra takhøyde og klaring på alle kanter, fikk Rand til å tenke for mye på folkene som en gang hadde bygd dem. Han trodde alle i Tvillingelvene kunne ha stått under den kuppelen, og når det gjaldt stedet med steinbenkene… Han innbilte seg nesten at han så folk i skyggene, folk som stirret misbilligende på de tre inntrengerne som forstyrret deres hvile.

Til slutt ble selv Matt sliten, samme hvor storslagne bygningene var, og han husket at de bare hadde fått en times søvn natten før. Alle begynte å tenke på det. Gjespende satt de på trappetrinnene foran en høy bygning med rekke på rekke av steinsøyler. De diskuterte hva de skulle gjøre.

«Vi må tilbake,» sa Rand, «og få oss litt søvn.» Han holdt hånden for munnen, og etterpå sa han: «Sove. Det er alt jeg vil.»

«Sove kan du gjøre når som helst,» sa Matt bestemt. «Se hvor vi er. Ruiner av en by. Skatter.»

«Skatter?» Det knaket i Perrins kjever. «Det er ingen skatter her. Finnes ikke annet enn støv.»

Rand skygget med hånden for øynene. Solen var en rød ball like over hustakene. «Det er sent, Matt. Det blir mørkt snart.»

«Det kunne være en skatt her.» Matt holdt tappert på sitt. «Og forresten har jeg lyst til å klatre opp i et av tårnene. Se på det der borte. Det er helt. Jeg vedder på at det er en fantastisk utsikt fra toppen. Hva sier dere?»