Verdens Øye

Hun smilte, og Rand begynte å lure på om det var noe han kunne gjøre for henne, noe som ville gi ham en unnskyldning til å være nær henne. Han skjønte at hun smilte til dem alle, men det virket som om det var ment for ham alene. Det var rett og slett som å se en bardes fortelling bli virkelig. Matt hadde et tåpelig smil over ansiktet.

«Dere kjenner navnet mitt,» sa hun begeistret. Som om hennes besøk, samme hvor kort det ble, ikke ville bli snakket om i landsbyen i et helt år! «Men dere må kalle meg Moiraine, ikke gode frue. Og hva heter dere?»

Ewin sprang frem før de to andre fikk åpnet munnen: «Mitt navn er Ewin Finngar, gode frue. Jeg fortalte dem navnet ditt; det er derfor de vet det. Jeg hørte Lan nevne det, men jeg tyvlyttet ikke. Aldri har det kommet noen som deg til Emondsmark. Det er også en barde her til Bel Tine. Og i natt er Vinternatt. Vil du komme og besøke meg hjemme? Mamma har laget eplekake.»

«jeg får tenke på det,» svarte hun og la en hånd på Ewins skulder. Øynene hennes glitret lattermildt, men ellers var det ikke noe som tydet på at hun syntes dette var morsomt. «Jeg vet ikke hvor godt jeg vil stå meg mot en barde, Ewin. Men du må kalle meg Moiraine.» Hun så avventende på Rand og Matt.

«jeg er Mattrim Cauthon, go … ah Moiraine,» sa Matt. Han bukket stivt, og rødmet da han rettet seg opp.

Rand hadde lurt på om han burde gjøre noe lignende, som menn alltid gjorde i fortellingene, men da han så hvordan det gikk med Matt, nøyde han seg med å si navnet sitt. I det minste snublet han ikke i ordene denne gangen.

Moiraine så fra ham til Matt og tilbake igjen. Rand syntes at smilet hennes, en svak bue i munnvikene, minnet om Egwene når hun holdt noe hemmelig. «Det er mulig jeg må få utført noen små ærender fra tid til annen mens jeg er her i Emondsmark,» sa hun. «Kanskje dere kunne være villige til å hjelpe meg?» Hun lo da de svarte i munnen på hverandre. «Her,» sa hun, og Rand ble forbauset da hun stakk en mynt i hånden hans, og lukket fingrene hans fast rundt mynten med begge hendene.

«Det er ikke nødvendig,» begynte han, men hun viftet bort protestene. Hun ga Ewin en mynt også, og så lukket hun Matts hånd rundt én på samme måte som hun hadde gjort med Rand.

«Selvfølgelig er det nødvendig,» sa hun. «Jeg venter ikke at dere skal arbeide gratis. Se på den som et tegn på løftet dere ga, og ha mynten på dere, slik at dere husker å komme når jeg ber om det. Nå er det et bånd mellom oss.»

«Jeg skal aldri glemme det,» pep Ewin.

«Senere skal vi snakke sammen,» sa hun, «og dere må fortelle meg alt om dere selv.»

«Gode frue… Moiraine, mener jeg,» sa Rand nølende idet hun vendte seg bort. Hun stanset og så seg tilbake over skulderen, og han måtte svelge før han kunne fortsette. «Hvorfor har du kommet til Emondsmark?» Uttrykket hennes var uendret, men med ett ønsket han at han ikke hadde spurt, selv om han ikke kunne ha sagt hvorfor. Uansett styrtet han til med en forklaring: «Jeg mener ikke å være uhøflig. Jeg beklager. Det er bare det at ingen kommer til Tvillingelvene, bortsett fra kjøpmenn, og noen tuskhandlere når det ikke er for mye snø til å komme seg ned fra Baerlon. Nesten ingen. I hvert fall ingen som du. Vaktene til kjøpmennene sier at dette er baksiden av ingensteder, og jeg antar det må virke sånn for tilreisende. Jeg bare lurte.»

Smilet hennes ble langsomt svakere, som om hun mintes noe. Et øyeblikk bare så hun på ham. «Jeg studerer gammel historie,» sa hun til slutt, «og samler på gamle beretninger. Dette stedet som du kaller Tvillingelvene, har alltid interessert meg. Fra tid til annen gransker jeg beretningene om hva som skjedde her for lenge siden, her og andre steder.»

«Beretninger?» spurte Rand. «Hva i all verden har skjedd her ved Tvillingelvene som interesserer noen som – jeg mener, hva kan ha skjedd her?»

«Og hva annet vil du kalle dette stedet enn Tvillingelvene?» la Matt til. «Det er det eneste navnet det har hatt.»

«Etter som Tidshjulet dreier,» sa Moiraine, halvt til seg selv og med et fjernt uttrykk i øynene, «bærer steder mange navn. Menneskene bærer mange navn og mange ansikter. Forskjellige ansikter, men alltid det samme mennesket. Likevel er det ingen som kjenner Det Store Mønsteret Hjulet vever, ikke engang mønsteret til en Alder. Vi kan bare se på og granske og håpe.»

Rand stirret på henne, ute av stand til å si et ord, ikke engang for å spørre hva hun mente. Han var ikke sikker på om det var meningen at de skulle høre dette. Han merket at de andre var like stumme. Ewin gapte.

Moiraine festet blikket på dem igjen, og alle tre skvatt til som om de nettopp hadde våknet. «Senere skal vi snakke sammen,» sa hun. Ingen av dem sa et ord. «Senere.» Hun beveget seg mot Vognbroen og det var som om hun ikke gikk, men gled over bakken, og kappen hennes bredte seg som et par vinger rundt henne.