Verdens Øye

En høy mann som Rand ikke hadde sett før, satte seg i bevegelse bort fra vertshuset. Med en hånd på sverdhjaltet fulgte han etter henne. Klærne hans var i en mørk grågrønn farge som ville gått i ett med løv eller skygger, og kappen skiftet mellom sjatteringer av grått og grønt og brunt mens den blafret i vinden. Enkelte ganger virket det nesten som om kappen ble borte og gled i ett med omgivelsene. Håret var langt og grått ved tinningene og trukket bort fra ansiktet med et smalt pannebånd av lær. Ansiktet var som meislet i stein, værbitt, men uten rynker til tross for gråstenket i håret. Når han beveget seg, kunne Rand ikke tenke på annet enn en ulv.

Idet han passerte de tre ungdommene, saumfor han dem med øyne så kalde og blå som en vintermorgen. Det var som om han veide dem i tankene sine, og ansiktet røpet ikke hva vekten fortalte. Han økte farten til han nådde igjen Moiraine, så gikk han saktere ved siden av henne og bøyde seg for å snakke med henne. Først da Rand slapp luften ut av lungene, ble han klar over at han hadde holdt pusten.

«Det var Lan,» sa Ewin langt nede i strupen, som om også han hadde holdt pusten. Det hadde vært noe med det blikket. «Jeg skal vedde på at han er en Vokter.»

«Ikke vær tåpelig.» Matt lo, men det var en skjelvende latter. «Voktere finnes bare i fortellingene. Og uansett har Voktere sverd og rustninger dekket av gull og juveler, og de holder seg hele tiden langt mot nord, i Pestlandet, for å kjempe mot ondskap og Trolloker og sånt.»

«Han kunne være en Vokter,» insisterte Ewin.

«Så du noe gull eller juveler på ham?» fnøs Matt. «Har vi Trolloker i Tvillingelvene? Vi har sauer. Jeg lurer på om det noensinne kan ha skjedd noe her som kunne interessere henne.»

«Noe kan ha gjort det,» svarte Rand sakte. «De sier at vertshuset har stått her i over tusen år, kanskje mer.»

«Tusen år med sauer,» sa Matt.

«En sølvpenning!» ropte Ewin. «Hun ga meg en hel sølvpenning! Tenk på alt jeg kan kjøpe når tuskhandleren kommer!»

Rand åpnet hånden for å se på mynten hun hadde gitt ham, og han mistet den nesten i befippelsen. Han kjente ikke igjen den tunge sølvmynten med relieffet av en kvinne som balanserte en flamme i sin åpne hånd, men han hadde fulgt med når Bran al’Vere veide mynter som kjøpmenn brakte med seg fra mange land, og han kunne gjette seg til verdien. For så mye sølv kunne man kjøpe en god hest hvor som helst i Tvillingelvene og enda ha noe til overs.

Han stirret på Matt og så det samme svimeslåtte uttrykket som måtte være i hans eget ansikt. Han snudde hånden så Matt kunne se mynten, men ikke Ewin, og løftet spørrende et øyebryn. Matt nikket, og en stund stirret de på hverandre i forvirret undring.

«Hva slags ærend vil hun vi skal løpe?» spurte Rand til slutt.

«Jeg vet ikke,» sa Matt stivt, «og jeg er likeglad. Jeg har ikke tenkt å bruke den heller. Selv ikke når tuskhandleren kommer.» Han stakk mynten i kappelommen.

Rand nikket, og langsomt gjorde han det samme med sin. Han visste ikke hvorfor, men på et vis hadde Matt rett. Denne mynten skulle ikke brukes. Ikke når den kom fra henne. Han visste ikke hva annet man kunne gjøre med sølv, men …

«Synes dere jeg også burde spare min?» Nagende tvil farget Ewins ansikt.

«Ikke hvis du ikke vil,» sa Matt.

«Jeg tror hun ga den til deg for at du skulle bruke den,» sa Rand.

Ewin så på mynten, så ristet han på hodet og puttet sølvpenningen i lommen. «Jeg skal spare den.» sa han trist.

«Vi har jo fremdeles barden,» sa Rand, og den yngre gutten lyste opp.

«Hvis han noensinne våkner,» la Matt til.

«Rand,» spurte Ewin, «er det en barde her?»

«Du får snart se ham,» svarte Rand med en latter. Det var tydelig at Ewin ikke ville tro det før han så barden med sine egne øyne. «Han må jo komme ned før eller siden.»

Skrik og skrål drev inn fra Vognbroen, og da Rand kikket bort for å se hva det kom av, lo han hjertelig. En yrende mengde landsbyboere, fra gråhårete oldinger til stabbende barn, eskorterte en vogn, en kjempestor vogn trukket av åtte hester. På utsiden av den runde presenningen hang byltene som drueklaser. Tuskhandleren hadde endelig kommet. Fremmede og en barde, fyrverkeri og en tuskhandler, dette kom til å bli den beste Bel Tine noensinne.

KAPITTEL 3

Tuskhandler en

Knippene med gryter skranglet da tuskhandlerens vogn rumlet over det kraftige tømmeret på Vognbroen. Han var fremdeles omringet av landsbyboere og tilreisende bønder som var kommet til festivalen, da han tøylet hestene foran vertshuset. Folk strømmet til fra alle kanter, og mengden rundt vognen med kjempehjulene vokste, og alle stirret opp på tuskhandleren som satt på vognsetet.

Mannen på vognen var Padan Fain, en blek, mager fyr med ranglete armer og massivt nesenebb. Fain smilte og lo hele tiden, som om han kunne en vits ingen andre kunne, og han hadde kommet kjørende med vogn og hestespann inn i Emondsmark hver eneste vår så lenge Rand kunne huske.