Verdens Øye

«Og det kommer dere heller ikke til å gjøre,» klukket Elyas. «Så lenge dere følger samme ruten, kan dere vandre helt til Verdensryggen uten å møte et eneste menneske. Men selvfølgelig, hvis dere greier å klatre opp Ryggen – det lar seg gjøre noen steder – kan dere finne mennesker i Ødelandet Aiel men dere vil ikke like dere der. Man stekes om dagen, fryser om natten og dør av tørst når som helst. Det skal en Aielmann til for å finne vann i Ødelandet, og de liker ikke fremmede noe særlig. Nei, ikke noe særlig, vil jeg si.» Han sprutet ut i latter på ny, enda voldsommere, og denne gangen rullet han faktisk på bakken. «Ikke noe særlig,» greide han å hikste frem.

Perrin flyttet nervøst på seg. Spiser vi sammen med en galning?

Egwene rynket pannen og ventet på at Elyas’ munterhet skulle avta. Så sa hun: «Kanskje du kunne vise oss veien. Det virker som om du vet mye mer enn oss om hvor steder er.»

Elyas sluttet å le. Den runde skinnhatten hadde ramlet av da han rullet seg rundt. Han løftet hodet og satte hatten tilbake på plass før han stirret på henne under senkede bryn. «Jeg liker ikke mennesker noe videre,» sa han jevnt. «Byer er fulle av folk. Jeg går ikke ofte i nærheten av landsbyer, eller gårder for den saks skyld. Landsbyboere og bønder liker ikke vennene mine noe videre. Jeg ville ikke engang ha hjulpet dere hvis dere ikke hadde snublet rundt så hjelpeløse og uskyldige som nyfødte hvalper.»

«Men du kan i det minste forklare hvilken vei vi skal gå,» insisterte hun. «Hvis du peker ut den nærmeste landsbyen, selv om den ligger tredve fjerdinger herfra, kan vel de som bor der, si oss veien til Caemlyn.»

«Vær stille,» sa Elyas. «Vennene mine kommer.»

Med ett vrinsket Bela av frykt og forsøkte å dra løs tømmene. Perrin reiste seg halvveis da det dukket opp skikkelser overalt rundt dem i den mørknende skogen. Bela steilet og vred seg skrikende.

«Du får roe hoppen,» sa Elyas. «De kommer ikke til å skade henne. Eller deg, hvis du sitter stille.»

Fire ulver kom inn i lyskretsen fra bålet. De var raggete, hoftehøye fremtoninger med kjever som kunne knuse beinet på en mann. Som om det ikke var folk der, lusket de bort til ilden og la seg mellom menneskene. I mørket mellom trærne ble ilden reflektert i øynene til flere ulver på alle sider.

Gule øyne, tenkte Perrin. Som Elyas’ øyne. Det var det han hadde forsøkt å huske. Mens han voktet på ulvene som lå mellom dem, strakte han hånden etter øksa.

«Jeg ville ikke gjort det,» sa Elyas. «Hvis de tror du har tenkt å skade dem, kommer de ikke til å være vennlige lenger.»

De fire ulvene stirret på Perrin. Det føltes som om alle ulvene, også de under trærne, stirret på ham. Det fikk huden til å klø. Forsiktig flyttet han hånden bort fra øksa. Han innbilte seg at han kunne kjenne spenningen løse seg blant ulvene. Sakte satte han seg igjen. Hendene skalv, og han grep seg om knærne for å stoppe skjelvingen. Egwene var så anspent at hun nesten ristet. En ulv, nesten svart med en lysere grå flekk i ansiktet, lå så nær at den neste rørte henne.

Bela hadde sluttet å vrinske og steile. I stedet flyttet hun skjelvende på seg i et forsøk på å holde øye med alle ulvene, og fra tid til annen sparket hun, som for å vise ulvene at hun hadde tenkt å selge livet sitt dyrt. Det virket som om ulvene overså både henne og de andre. Tungen hang ut av kjeften på dem, og de ventet avslappet.

«Se det, ja,» sa Elyas, «det var bedre.»

«Er de tamme?» spurte Egwene matt med håpefull stemme. «Er de… kjæledyr?»

Elyas snøftet. «Ulver lar seg ikke temme, jente, ikke like godt som mennesker. De er mine venner. Vi holder hverandre med selskap, jager sammen, snakker sammen på et vis. Akkurat som andre venner. Stemmer ikke det, Skimmel?» En av ulvene snudde på hodet og så på ham. Pelsen hennes hadde et dusin mørke og lyse grå skygger som gled over i hverandre.

«Snakker du til dem?» undret Perrin seg.

«Det er ikke akkurat snakking,» svarte Elyas sakte. «Ordene betyr ikke noe, og de stemmer heller ikke helt. Navnet hennes er ikke Skimmel. Det betyr hvordan skygger leker over et skogstjern en midtvintersmorgen når brisen kruser overflaten og tungen smaker et snev av is når den rører vannet, og noen snøfnugg danser i luften før solnedgang. Men det er heller ikke helt riktig. Du kan ikke si det med ord. Det er mer en følelse. Det er på den måten ulver snakker. De andre er Brenn, Bykser og Vind.» Brenn hadde et gammelt arr over skulderen som kunne forklare navnet, men hos de to andre ulvene var det ingenting som kunne forklare navnene.

Til tross for den barske tonen trodde Perrin at Elyas gledet seg over muligheten til å snakke med andre mennesker. I det minste virket han ivrig nok. Perrin skottet mot ulvetennene som glinset i lyset fra flammene. Han mente det var en god tanke å holde praten i gang: «Hvordan … hvordan lærte du å snakke med ulver, Elyas?»