Verdens Øye

«Vanligvis ville jeg gjort det, jente. Men akkurat nå vil jeg ha greie på Trollokene. Og Halvmennene.» Perrin strevde for å holde ansiktet uttrykksløst, og han håpet han var flinkere enn Egwene. Elyas fortsatte i en konverserende tone. «Skimmel sier at hun luktet Halvmenn og Trolloker i tankene deres mens dere fortalte den tullete historien. Alle gjorde det. På et vis er dere blandet inn i sakene til Trollokene og De Øyeløse. Ulver hater Trolloker og Halvmenn mer enn skogbrann, mer enn alt annet, og det samme gjør jeg.

Brenn har lyst til å gjøre seg ferdig med dere. Det var Trollokene som ga ham merket da han var årsgammel. Han sier det er lite vilt å få tak i, og at det er mer kjøtt på dere enn på noen hjort han har sett de siste månedene, og at vi burde gjøre oss ferdige med dere. Men Brenn er alltid utålmodig. Hvorfor forteller dere meg ikke om det? Jeg håper dere ikke er Mørkefrender. Jeg liker ikke å drepe noen etter at jeg har gitt dem mat. Men husk at de vet når dere lyver, og selv Skimmel er nesten like oppbrakt som Brenn.» Øynene hans var gule som ulveøyne og blunket ikke oftere enn de gjorde. De er

ulveøyne, tenkte Perrin.

Han forsto at Egwene så på ham. Hun ventet på at han skulle bestemme hva de burde gjøre. Lys, plutselig er jeg lederen igjen. De hadde funnet ut at de ikke kunne risikere å fortelle den sanne historien til noen, men han så ingen mulighet til å unnslippe selv om han greide å få frem øksa før …

Skimmel knurret dypt nede i strupen, og de tre andre rundt bålet sendte lyden videre til ulvene i mørket. Den truende ulingen fylte natten.

«Det er greit,» sa Perrin raskt. «Det er greit!» Knurringen ble skåret over. Egwene åpnet hendene og nikket. «Det hele begynte noen dager før Vinternatt,» sa Perrin, «da vår venn Matt så en mann i en svart kappe…»

Elyas forandret ikke uttrykk eller kroppsstilling der han lente seg tilbake, men det var noe med hvordan hodet lå på skakke som viste at han spisset ørene. De fire ulvene satte seg ned da Perrin fortsatte: Han hadde inntrykk av at de også lyttet. Historien var lang, og han fortalte nesten alt. Men drømmen han og de andre hadde hatt i Baerlon, holdt han for seg selv. Han ventet på at ulvene skulle gi tegn til at de hadde oppfattet utelatelsen, men de bare så på. Skimmel virket vennlig, og Brenn virket sint. Perrin var hes da han var ferdig.

«… og hvis hun ikke finner oss i Caemlyn, drar vi videre til Tar Valon. Vi har ikke annet valg enn å få hjelp fra Aes Sedaiene.»

«Trolloker og Halvmenn så langt sør,» sa Elyas grunnende. «Det er sannelig noe å tenke på.» Han lette bak seg og kastet en vannsekk av skinn til Perrin uten egentlig å se på ham. Det virket som om han tenkte. Han ventet til Perrin hadde drukket og satt i pluggen igjen før han fortsatte. «Jeg har ikke noe til overs for Aes Sedaier. Den Røde Ajah liker å jage menn som roter med Den Ene Kraften. De ville mykne meg en gang. Jeg sa til dem, ansikt til ansikt, at de var Den Svarte Ajah. De tjente Den Mørkeste, sa jeg, og det likte de slett ikke. De greide ikke å fange meg, ikke etter at jeg kom meg inn i skogen, men de forsøkte. Ja, det gjorde de. Når jeg tenker på det, tviler jeg på om noen Aes Sedai ville se med blide øyne på meg. Jeg måtte drepe noen Voktere. Fæle saker, det, å drepe Voktere. Liker det ikke.»

«Dette å snakke med ulvene,» sa Perrin nervøst. «Det… har med Kraften å gjøre?»

«Selvfølgelig ikke,» knurret Elyas. «Det ville ikke ha virket, å mykne meg, men jeg ble sint da de ville forsøke. Dette er gammelt, gutt. Eldre enn Aes Sedaiene. Eldre enn noen som bruker Den Ene Kraften. Gammelt som menneskeheten. Gammelt som ulver. De liker ikke det heller, Aes Sedaiene. Gamle ting som kommer igjen. Jeg er ikke den eneste. Det er andre ting, andre folk. Det gjør Aes Sedaiene nervøse, får dem til å mumle om at eldgamle barrierer svekkes. Ting faller fra hverandre, sier de. De er redde for at Den Mørkeste skal komme seg løs. Du skulle tro jeg hadde skylden sånn som noen av dem så på meg. I hvert fall Den Røde Ajah, men også noen av de andre. Amyrlins Trone… Aaaaah! Jeg holder meg for det meste unna dem, og unna venner av Aes Sedaiene. Det vil du også gjøre, hvis du har vett til det.»

«Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å holde meg unna Aes Sedaiene,» sa Perrin.

Egwene så kvasst på ham. Han håpet hun greide å holde tett med at hun ville bli en Aes Sedai. Men selv om munnen strammet seg, sa hun ingenting, og Perrin fortsatte.

«Vi har ikke akkurat noe valg. Vi har hatt Trolloker i hælene, og Skyggere og en Draghkar. Alt bortsett fra Mørkefrender. Vi kan ikke gjemme oss, og vi kan ikke stå imot alene. Hvem skal hjelpe oss? Hvilke andre er sterke nok, bortsett fra Aes Sedaiene?»