Verdens Øye

«De fant det ut,» svarte Elyas, «ikke jeg. Ikke til å begynne med. Det er alltid sånn det er, har jeg forstått. Ulvene finner deg, ikke du dem. Noen folk trodde jeg var rørt av Den Mørkeste siden ulver dukket opp overalt rundt meg. Jeg trodde vel det samme selv noen ganger. De fleste skikkelige folk begynte å unngå meg, og de som oppsøkte meg, var ikke av den sorten jeg ville bli kjent med. Jeg merket at ulvene enkelte ganger lot til å vite hva jeg tenkte. De reagerte på det som var i tankene mine. Det var den egentlige begynnelsen. De var nysgjerrige på meg. Som regel kan ulver ense mennesker, men ikke som dette. De var glade for å ha funnet meg. De sier det er lenge siden de jaget sammen med mennesker, og når de sier lenge siden, får jeg følelsen av en kald vind som hyler hele veien ned fra Den Første Dag.»

«Jeg har aldri hørt om menn som jager sammen med ulver,» sa Egwene. Stemmen var ikke helt stø, men det hjalp på motet at ulvene bare lå der.

Hvis Elyas hadde hørt henne, lot han som ingenting. «Ulver husker annerledes enn mennesker,» sa han. De underlige øynene syntes å stirre på noe langt borte, som om han fløt av gårde på en strøm av minner. «Hver ulv husker historien til alle ulvene, eller formen den har i hvert fall. Som jeg sa, kan det ikke settes ord på det. De husker de jaktet på bytte side om side med menn, men det er så lenge siden at det er mer en skygge av en skygge enn et minne.»

«Det er veldig interessant,» sa Egwene, og Elyas så skarpt på henne. «Nei, jeg mener det. Det er det.» Hun fuktet leppene. «Kunne … ah … kunne du lære oss å snakke med dem?»

Elyas snøftet igjen. «Det kan ikke læres. Noen kan, andre kan ikke. De sier at han kan.» Han pekte på Perrin.

Perrin så på Elyas finger som om den var en kniv. Han er virkelig en galning. Ulvene stirret på ham igjen. Han flyttet forlegen på seg.

«Dere sa at dere var på vei til Caemlyn,» sa Elyas, «men det forklarer ikke hva dere driver med her ute, dagevis fra hvor som helst.» Han slengte kappen av pelslapper bakover, la seg på siden, støttet seg på albuen og ventet spent.

Perrin skottet på Egwene. De hadde for lengst satt sammen en historie i tilfelle de støtte på folk. De måtte forklare hvor de var på vei uten at det ville føre til bråk, uten å la noen få vite hvor de virkelig kom fra, eller hvor de til slutt hadde tenkt seg. Hvem visste hvilket uforsiktig ord som kunne nå øret til en Skygger? De hadde jobbet med forklaringen hver dag, lappet den sammen og luket ut feil. Og de hadde bestemt at Egwene skulle fortelle den. Hun var flinkere med ord enn ham, og hun påsto at hun alltid kunne se på ansiktet hans når han løy.

Egwene begynte med det samme. Glatt fortalte hun at de kom nordfra, fra Saldaea, fra noen gårder utenfor en liten landsby. Ingen av dem hadde vært mer enn ti fjerdinger hjemmefra. Men de hadde hørt fortellinger fra barder og kjøpmenn, og de hadde lyst til å se noe av verden. Caemlyn og Illian. Stormsjøene og kanskje Sjøfolkets sagnomsuste øyer.

Perrin hørte fornøyd på. Selv ikke Thom Merrilin kunne ha laget en bedre fortelling av det lille de visste om verden utenfor Tvillingelvene, eller en som passet bedre til deres behov.

«Fra Saldaea, heh?» sa Elyas da hun var ferdig.

Perrin nikket. «Det stemmer. Vi tenkte på å se Maradon først. Jeg skulle ha likt å se kongen. Men hovedstaden er det første stedet fedrene våre vil lete etter oss.»

Hans del av det hele var å gjøre det klart at de ikke hadde vært i Maradon. På det viset ville ingen vente at de skulle vite noe om byen, i tilfelle de traff på noen som hadde vært der. Alt lå langt unna Emondsmark og hendelsene Vinternatt. Ingen som hørte den fortellingen, ville ha noen grunn til å tenke på Tar Valon eller Aes Sedaier.

«Litt av en historie,» nikket Elyas. «Ja, litt av en historie. Det er noen få ting som ikke stemmer, men det viktigste er at Skimmel her sier at alt er løgn. Hvert eneste ord.»

«Løgn!» utbrøt Egwene. «Hvorfor skulle vi lyve?»

De fire ulvene hadde ikke beveget seg, men det virket ikke lenger som om de bare lå der. I stedet krøp de sammen, og de gule øynene voktet på emondsmarkingene uten å blunke.

Perrin sa ikke noe, men hånden gled mot øksa i beltet. De fire ulvene gled opp i én rask bevegelse, og hånden hans stivnet. De laget ingen lyder, men de tykke nakkehårene reiste seg. En av ulvene under trærne løftet et knurrende hyl mot natten. Andre svarte, fem, ti, tyve, til mørket skalv. Med ett ble de også stille. Kaldsvetten piplet nedover Perrins ansikt.

«Hvis du tror…» Egwene stoppet for å svelge. Til tross for det kalde draget i luften var det svette i hennes ansikt også. «Hvis du tror vi lyver, ser du vel helst at vi slår leir et stykke unna deg.»