Verdens Øye

Rand ga ham et forarget øyekast og snudde seg bort og stirret inn i ilden. Tankene danset som flammene, og som flammene var de intenst konsentrert om én ting. Han ville ikke gi opp. Han ville ikke bare stå der og la Tam dø. Min far, tenkte han heftig. Min far. Når feberen var borte, kunne misforståelsen ryddes av veien. Først måtte feberen ned. Men hvordan?

Bran al’Veres munn strammet seg da han kikket på ryggen til Rand. Blikket han sendte barden ville ha stoppet en bjørn, men Thom ventet bare spent som om han ikke hadde merket noe.

«Det er vel en av Congarene eller en Coplin,» sa borgermesteren til slutt, «skjønt Lyset alene vet hvem. De er store familier med masse unger, og hvis det finnes noe vondt å si om noen, ja, selv om det ikke er noe vondt å si, så sier de det. De får selv Cenn Buie til å høres søt som honning i praten.»

«Den vognen som kom inn før morgengry?» spurte barden. «De hadde ikke så mye som luktet en Trollok, og de var ikke interessert i annet enn når festivalen skulle begynne, som om de ikke kunne se at halve landsbyen lå i aske.»

Mester al’Vere nikket dystert. «En gren av familien. Men ingen av dem er stort annerledes. Den tullingen Darl Coplin brukte halve natten på å forlange at jeg skulle vise madam Moiraine og mester Lan ut av vertshuset, ut av landsbyen, som om det hadde vært noen landsby igjen uten dem.»

Rand hadde bare lyttet halvveis til samtalen, men de siste ordene ristet ham våken. «Hva gjorde de?»

«Vel, hun påkalte et kulelyn fra en klar nattehimmel,» svarte mester al’Vere. «Hun sendte det rett mot Trollokene. Du har sett trær bli splintret av det. Det gikk ikke bedre med Trollokene.»

«Moiraine?» sa Rand vantro, og borgermesteren nikket.

«Madam Moiraine. Og mester Lan var en hvirvelvind med sverdet sitt. Sverdet? Han var et våpen hele mannen, og ti steder på en gang, slik virket det iallfall. Brenne meg, men jeg ville fortsatt ikke trodd det, om jeg ikke kunne gå rett ut og se …» Han gned seg over det skallete hodet. «Vinternatt hadde nettopp begynt, og vi hadde hendene fulle av presanger og honningkaker og hodene fulle av vin. Så begynte hundene å knurre, og med ett sprang de to ut av vertshuset. De løp gjennom landsbyen mens de ropte at Trollokene kom. Jeg trodde de hadde drukket for mye vin. Jeg mener… Trolloker? Men så, før noen riktig visste hva som skjedde, var de… de tingene blant oss på veien. De hogg etter folk, tente på hus, hylte så blodet frøs i årene.» Han snøftet i avsky. «Vi løp som kyllinger med en rev i hønsegården, helt til mester Lan satte mot i oss.»

«Det er ikke nødvendig å være så streng,» sa Thom. «Dere gjorde hva dere kunne. Ikke alle Trollokene der ute falt for de to.»

«Umm … ja, vel.» Mester al’Vere ristet på hodet. «Det er likevel nesten for mye av det gode. En Aes Sedai i Emondsmark. Og mester Lan er en Vokter.»

«En Aes Sedai?» hvisket Rand. «Det kan hun ikke være. Jeg snakket med henne. Hun er ikke … Hun ser ikke …»

«Trodde du de gikk med skilt?» spurte borgermesteren tørt. «‘Aes Sedai’ malt tvers over ryggen, og kanskje ‘Fare, hold deg unna’?» Med ett klasket han hånden mot pannen. «Aes Sedai. Jeg er en gammel tosk, og jeg mister snart det lille vettet jeg har igjen. Det finnes en mulighet, Rand, hvis du er villig til å prøve den. Jeg kan ikke be deg gjøre det, og jeg vet ikke om jeg hadde våget hvis det var meg.»

«En mulighet?» sa Rand. «Jeg vil prøve alt om det bare kan hjelpe.»

«Aes Sedaier kan helbrede, Rand. Brenne meg, gutt, du har hørt fortellingene. De kan helbrede der medisiner er uten virkning. Barde, du burde ha husket det bedre enn meg. Bardenes eventyr er fulle av Aes Sedaier. Hvorfor sa du ikke noe i stedet for å la meg virre rundt?»

«Jeg er fremmed her,» sa Thom og kikket lengselsfullt på den utente pipa, «og mester Coplin er ikke den eneste som ikke vil ha noe med Aes Sedaier å gjøre. Det var best om tanken kom fra deg.»

«En Aes Sedai,» mumlet Rand, mens han forsøkte å få fortellingene til å stemme overens med kvinnen som hadde smilt til ham. Noen ganger var hjelp fra en Aes Sedai verre enn ingen hjelp i det hele tatt, sa fortellingene, som fluesopp i stuingen, og gavene deres var som agn med en fiskekrok i seg. Med ett begynte mynten han hadde fått av Moiraine å brenne i lommen. Det var bare så vidt han lot være å rive den opp av lommen og kaste den ut gjennom vinduet.

«Ingen vil blande seg borti Aes Sedaiene, gutt,» sa borgermesteren sakte. «Det er den eneste sjansen jeg kan se, men det er likevel ingen lett avgjørelse. Jeg kan ikke ta den for deg, men jeg har ikke sett annet enn godt fra madam Moiraine. Moiraine Sedai burde jeg vel kalle henne, antar jeg. Noen ganger,» sa han og skottet megetsigende på Tam, «må du gripe en sjanse selv om den er ynkelig liten.»

«Noen av fortellingene er overdrevet på et vis,» la Thom til, som om ordene ble halt ut av ham. «Noen av dem. Og dessuten, gutt, har du noe valg?»