Verdens Øye

«Det er ingenting jeg kan gjøre,» sa hun. Hun måtte presse hendene mot knærne for å reise seg opp. «Jeg beklager, Rand.»

Et øyeblikk sto han der uten å forstå mens hun begynte å gå tilbake mot huset. Så fortet han seg etter og dreide henne rundt slik at de sto ansikt til ansikt. «Han dør,» ropte han.

«Jeg vet det,» sa hun, og han sank sammen under de nøkterne ordene.

«Du må gjøre noe. Du må. Du er Den Kloke.»

Ansiktet hennes fortrakk seg i smerte, men bare et øyeblikk, og så var hun bare huløyd vilje igjen, og stemmen var sterk og følelsesløs. «Ja, det er jeg. Jeg vet hva jeg kan gjøre med mine medisiner, og jeg vet når det er for sent. Tror du ikke jeg ville gjort noe hvis jeg kunne? Men jeg kan ikke. Jeg kan ikke, Rand. Og det er andre som trenger meg. Andre jeg kan hjelpe.»

«Jeg fikk ham hit så fort jeg kunne,» mumlet han. Selv med landsbyen i ruiner hadde han satt sin lit til Den Kloke. Nå var alt håp ute.

«Jeg vet du gjorde det,» sa hun mildt. Hun rørte ved kinnet hans. «Det er ikke din feil. Du gjorde det beste noen kunne gjøre. Jeg beklager, Rand, men det er andre jeg må ta hånd om. Våre problemer har bare så vidt begynt, er jeg redd.»

Han ble stående og stirre sløvt etter henne til husdøren lukket seg. Han greide ikke å tenke på annet enn at hun ikke ville hjelpe.

Plutselig fikk han et dytt bakover idet Egwene kom brasende mot ham og slengte armene rundt ham. Hun klemte ham så hardt at han vanligvis ville ha stønnet, men nå stirret han bare taust på døren som hadde lukket seg bak alle hans håp.

«Jeg er lei for det, Rand,» sa hun mot brystet hans. «Lys, jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre.»

Han la de valne armene rundt henne. «Jeg vet det. Jeg… Jeg må gjøre noe, Egwene. Jeg vet ikke hva, men jeg kan ikke bare la ham …» Stemmen brast, og hun klemte ham hardere.

«Egwene!» Hun skvatt da hun hørte Nynaeve rope fra huset. «Egwene, jeg trenger deg! Og vask hendene dine igjen!»

Hun gjorde seg fri fra Rands armer. «Hun trenger hjelp av meg, Rand.»

«Egwene!»

Han syntes han hørte et hulk idet hun løp av sted. Så var hun borte, og han sto alene igjen ved båren. Et øyeblikk så han ned på Tam uten å føle annet enn en hul hjelpeløshet. Så ble ansiktet hans hardt. «Borgermesteren vet hva som må gjøres,» sa han og løftet dragene enda en gang. «Borgermesteren vet.» Bran al’Vere visste alltid hva som måtte gjøres. Med en kraftløs stahet bega han seg til Vertshuset Vinkilden.

Enda en av Dhurran-hingstene passerte ham, med reimer fra seletøyet surret rundt anklene til en stor skikkelse som var innhyllet i et skittent teppe. Armer dekket av grove hår ble slept gjennom skitten bak teppet, og et hjørne som var trukket til side avslørte et geitehorn. Tvillingelvene var ikke noe sted å la fortellinger bli skremmende virkelige. Hvis Trollokene hørte hjemme noe sted, var det i verden utenfor, hvor man hadde Aes Sedaier og uekte Drager og Lyset vet hva annet som ellers eksisterte av det bardene fortalte om. Ikke Tvillingelvene. Ikke Emondsmark.

Mens han tråkket over Grønnsletten, ropte folk til ham, noen fra ruinene av sine hjem, og spurte om de kunne hjelpe. Han hørte dem bare som mumling i bakgrunnen, selv når de fulgte ham et lite stykke for å spørre. Uten å tenke videre over det fikk han frem at han ikke trengte hjelp, at alt ville ordne seg. Når de forlot ham med bekymrede blikk og noen ganger med en kommentar om å sende Nynaeve til ham, brydde han seg like lite om det. Han tenkte bare på målet han hadde satt seg. Bran al’Vere kunne gjøre noe for å hjelpe Tam. Hva det skulle være, forsøkte han å ikke tenke for mye på. Men borgermesteren ville være i stand til å tenke ut noe og gjøre noe.

Vertshuset hadde nesten sluppet unna ødeleggelsene som hadde rammet halve landsbyen. Noen svimerker skjemmet veggene, men de røde taksteinene glitret like blanke som ellers i sollyset. Alt som var igjen av tuskhandlerens vogn, var svarte jernfelger som lente seg mot den svartbrente vognkassen som nå lå på bakken. De store bøylene som hadde holdt presenningen oppe, strittet vilt til alle kanter.

Thom Merrilin satt i skredderstilling på ruinene av den gamle grunnmuren mens han omhyggelig klippet bort svidde lappebiter av kappen med en liten saks. Han la fra seg kappe og saks da Rand kom nærmere. Uten å spørre om Rand trengte eller ønsket hjelp, hoppet han ned og løftet opp den bakre delen av båren.

«Inn? Selvfølgelig, selvfølgelig. Ikke tenk på det, gutt. Den Kloke vil ta seg av ham. Jeg har sett henne i virksomhet siden i natt, og hun har godt håndlag og er uten tvil dyktig. Det kunne ha vært mye verre. Noen døde i natt. Ikke mange, kanskje, men noen få er altfor mange for meg. Gamle Fain bare forsvant, og det er det verste av alt. Trolloker spiser hva som helst. Du burde takke Lyset for at din far fremdeles er her og i live, slik at Den Kloke kan lege ham.»