Verdens Øye

Borgermesteren mumlet i skjegget, men selvfølgelig ikke høyt nok til å fange oppmerksomheten hennes. Han klemte Rands skulder hardt før han motstrebende lukket døren etter seg.

Mumlende knelte hun ved siden av sengen og la hendene forsiktig på brystet til Tam. Hun lukket øynene, og en lang stund hverken rørte hun seg eller sa noe.

I fortellingene ble undrene til en Aes Sedai alltid fulgt av lynglimt og tordenskrall eller andre tegn som varslet underverker og store krefter. Kraften. Den Ene Kraften, tappet fra Den Sanne Kilden som drev Tidshjulet. Dette var ikke noe Rand hadde lyst til å tenke på. Denne Kraften som ble rettet mot Tam, og med ham selv i samme rom hvor Kraften kanskje ble brukt. Bare samme landsbyen var ille nok. Skjønt for alt han visste, kunne Moiraine like gjerne ha sovnet. Men han syntes Tam pustet lettere. Hun måtte ha gjort noe. Han fulgte så nøye med at han skvatt da Lan sa noe til ham med lav stemme.

«Det er et flott våpen du har. Er det tilfeldigvis en hegre på bladet også?»

Et øyeblikk stirret Rand på Vokteren uten å forstå hva han snakket om. Han hadde helt glemt Tams sverd i opphisselsen over å ha med en Aes Sedai å gjøre. Sverdet virket ikke så tungt lenger. «Ja, det er det. Hva er det hun gjør?»

«Jeg hadde ikke ventet å finne et hegremerket sverd på et sted som dette,» sa Lan.

«Det tilhører min far.» Han kikket på Lans sverd; hjaltet var så vidt synlig ved kanten av kappen. De to sverdene lignet en del på hverandre, bortsett fra at det ikke var noen hegrer på Vokterens. Han dreide blikket mot sengen igjen. Tam pustet virkelig lettere, og raspingen var borte. Han var sikker på det. «Han kjøpte det for lenge siden.»

«En merkelig ting å kjøpe for en sauegjeter.»

Rand sendte Lan et fort sideblikk. Det at en fremmed spurte om sverdet var jevngodt med å snuse i andres saker. At en Vokter spurte… Men han syntes han måtte si noe. «Han har aldri hatt bruk for det så vidt jeg vet. Han sa at det ikke var til noen nytte. I alle fall ikke før i natt. Jeg visste ikke engang at han hadde det før da.»

«Han sa at det var unyttig, gjorde han? Han kan ikke alltid ha trodd det.» Lan rørte så vidt balgen med en finger. «Det finnes steder hvor den hegren symboliserer en sverdmester. Bladet må ha vandret en underlig vei for å ende opp hos en sauegjeter ved Tvillingelvene.»

Rand ignorerte det uuttalte spørsmålet. Moiraine hadde fremdeles ikke rørt seg. Hva var det egentlig en Aes Sedai gjorde? Han skalv og gned seg over armene, ikke sikker på om han virkelig ville vite hva hun gjorde. En Aes Sedai.

Et spørsmål dukket opp i hodet, et spørsmål han ikke hadde lyst til å stille, men trengte svaret på. «Borgermesteren –» Han rensket strupen og pustet dypt. «Borgermesteren sa det skyldes dere at det i det hele tatt er noe igjen av landsbyen.» Han tvang seg til å se på Vokteren. «Hvis dere hadde fått høre om en mann i skogen … en mann som gjorde folk redde bare ved å se på dem … ville det ha advart dere? En mann til hest som ikke lager noe støy? Og vinden som ikke rører kappen hans? Ville dere ha visst hva som kom til å skje? Kunne du og Moiraine Sedai ha hindret det hvis dere hadde visst om ham?»

«Ikke uten et halvt dusin av mine søstre,» sa Moiraine, og Rand skvatt til. Hun knelte fremdeles ved sengen, men hadde tatt hendene bort fra Tam og vendte ansiktet halvveis mot de to på benken. Hun hevet ikke stemmen, men øynene naglet Rand til veggen. «Hadde jeg, da jeg forlot Tar Valon, visst at jeg ville finne Trolloker og en Myrddraal her, ville jeg hatt med meg et halvt dusin av mine søstre, om jeg så skulle slept dem etter nakkeskinnet. Alene kunne jeg gjort lite fra eller til, selv om jeg hadde fått en måneds varsel. Kanskje ikke noe i det hele tatt. Ett menneske kan ikke utrette all verden, selv om det kaller på Den Ene Kraften, og det var sannsynligvis over hundre Trolloker i området her i går. En hel knyttneve.»

«Det hadde likevel vært greit å vite om det,» sa Lan skarpt. Den skarpe tonen var rettet mot Rand. «Nøyaktig når så du ham, og hvor?»

«Det betyr ikke noe nå,» sa Moiraine. «Jeg vil ikke at gutten skal tro han er skyld i noe når han ikke er det. Jeg kan klandres like mye. Den avskyelige ravnen i går, måten den oppførte seg på, skulle ha advart meg. Du også, min venn.» Hun smekket sint med tungen. «Jeg var selvsikker inntil det arrogante, sikker på at Den Mørkestes hender ikke kunne nå så langt. Ikke så langt, ikke ennå. Var så sikker.»

Rand så rådvill på henne. «Ravnen? Jeg forstår ikke.»

«Åtseletere.» Lans munn fortrakk seg i avsky. «Den Mørkestes lakeier finner ofte sine spioner blant de vesener som nærer seg av døden. For det meste ravner og kråker. Noen ganger rotter i byene.»