Verdens Øye

Et øyeblikk gikk det kaldt gjennom Rand. Ravner og kråker som spioner for Den Mørkeste? Det var ravner og kråker overalt nå. Den Mørkestes hender, hadde Moiraine sagt. Den Mørkeste var alltid der – han visste det – men hvis du forsøkte å gå i Lyset, forsøkte å leve et godt liv, og ikke påkalte ham, kunne han ikke skade deg. Det var hva alle trodde, hva alle hadde fått inn med morsmelken. Men det virket som om Moiraine sa at…

Han så på Tam, og alt annet forsvant ut av hodet. Farens ansikt brant ikke lenger like rødt, og pusten hørtes nesten normal ut. Rand ville ha hoppet frem om ikke Lan hadde grepet ham i armen. «Du greide det.»

Moiraine ristet på hodet og sukket. «Ikke ennå. Trollokenes våpen er smidd i en dal ved navn Thakan’dar, ved foten av selveste Shayol Ghul. Noen av dem smittes av stedet, metallet gjennomsyres av ondskap. De besmittede bladene lager sår som ikke leges uten hjelp, eller forårsaker dødelig feber av ulike slag, underlige sykdommer som medisiner ikke innvirker på. Jeg har lindret smertene til din far, men kjennemerket, smitten, er fremdeles i ham. Om den får være i fred, vil den vokse og fortære ham.»

«Men du har ikke tenkt å la den være i fred.» Rands ord var dels en bønn, dels en ordre. Han var sjokkert over å oppdage at han hadde snakket slik til en Aes Sedai, men det virket ikke som om hun la merke til tonefallet.

«Jeg har ikke det,» sa hun. «Jeg er veldig sliten, Rand, og jeg har ikke fått hvilt meg siden i går natt. Vanligvis ville det ikke hatt noe å si, men for den slags skade … Dette» – hun hentet en liten hvit silkepose frem fra vesken – «er en angreal.» Hun så uttrykket hans. «Så du kjenner til angreal. Godt.»

Uvilkårlig lente han seg tilbake, lenger bort fra henne og det hun holdt. Noen få fortellinger nevnte angrealer, relikvier fra Legendenes Alder som Aes Sedaiene brukte til å utføre sine største mirakler. Forbauset så han at hun pakket ut en liten, glatt elfenbensfigur, mørknet til en dyp brunfarge av tidens tann. Figuren var ikke lengre enn hånden hennes og forestilte en kvinne i flagrende gevanter, med langt hår som fløt rundt skuldrene.

«Vi har mistet kunnskapen om hvordan man lager disse,» sa hun. «Så mye er mistet, og kanskje vil det aldri bli funnet igjen. Det er så få igjen at Amyrlins Trone nesten ikke lot meg ta denne med. Det er bra for Emondsmark og din far at hun ga sin tillatelse. Men du må ikke håpe på for mye. Selv med den kan jeg ikke gjøre stort mer enn jeg kunne i går, og smitten er sterk. Den har hatt tid til å gjøre såret betent.»

«Du kan hjelpe ham,» sa Rand lidenskapelig. «Jeg vet du kan.»

Moiraine smilte, bare en svak krusning av leppene. «Vi får se.» Så snudde hun seg tilbake til Tam. Hun la den ene hånden på pannen hans og holdt om elfenbensfiguren med den andre. Hun lukket øynene og ansiktet fikk et konsentrert uttrykk. Det så nesten ut som om hun ikke pustet.

«Rytteren du snakket om,» sa Lan stille, «han som skremte deg –det var helt sikkert en Myrddraal.»

«En Myrddraal!» utbrøt Rand. «Men Skyggerne er tyve fot høye og…» Ordene forsvant under Vokterens gledesløse smil.

«Noen ganger forstørrer fortellingene virkeligheten. Tro meg, virkeligheten er stor nok når det gjelder Halvmenn. Smyger, Sniker, Skyggemann, navnet avhenger av landet du er i, men alle betyr Myrddraal. Skyggerne er Trollok-yngel. Svartefyrstene avlet frem egenskaper som nesten – men bare nesten – forsvant med de første menneskekrypene de laget Trollokene av. De menneskelige trekkene ble tydeligere i Skyggerne, men det ble også smitten som gjør Trollokene til vrengebilder. Halvmennene har en slags kraft, av det slaget som stammer fra Den Mørkeste. Bare de svakeste Aes Sedaier vil la seg overvinne av en Skygger når de står én mot én, men mang en god og ekte mann har tapt for dem. Etter krigen som endte Legendenes Alder, etter at De Fortapte ble bundet til Shayol Ghul, har de vært hjernen som forteller Trollok-nevene hvor de skal slå. I Trollok-krigenes dager ledet Halvmennene Trollokene i strid under Svartefyrstene.»

«Han skremte meg,» sa Rand tynt, «han bare så på meg, og…» Han skalv.

«Ingen grunn til å skamme seg, sauegjeter. De skremmer meg også. Jeg har sett menn som har vært soldater hele livet, lammes som småfugler foran en slange når de møter Halvmenn. Nordpå, i grenseområdene mot Pestlandet, heter det: De Øyeløses blikk er frykt.»

«De Øyeløse?» spurte Rand, og Lan nikket.

«En Myrddraal ser som en ørn, i mørke eller lys, men den har ikke øyne. Jeg kan ikke tenke meg mange ting som er farligere enn å stå ansikt til ansikt med en Myrddraal. Både Moiraine Sedai og jeg forsøkte å drepe den som var her i natt, men vi mislyktes. Halvmenn har Den Mørkestes lykke på sin side.»

Rand svelget. «En Trollok sa at Myrddraalen hadde noe å si meg. Jeg skjønte ikke hva den mente.»

Lans hode skvatt opp; øynene var som blå steiner. «Du snakket med en Trollok?»