Verdens Øye

«Noen hus ble bare antent for å skape forvirring. Etterpå brydde Trollokene seg hverken om husene eller beboerne, hvis de da ikke stilte seg i veien for det egentlige angrepet. De fleste som kom inn fra gårdene omkring, hadde ikke sett så mye som snurten av en Trollok, selv ikke på avstand. De fleste visste ikke engang at det hadde vært noe oppstyr før de så landsbyen.»

«Jeg hørte om Darl Coplin,» sa Rand sakte. «Det må ha gått inn det ene øret og ut det andre.»

«To gårder ble angrepet,» fortsatte Lan. «Deres og en annen. På grunn av Bel Tine var alle fra den andre gården allerede i landsbyen. Mange liv ble spart fordi Myrddraalen ikke kjente til skikkene i Tvillingelvene. Festivalen og Vinternatt gjorde oppdraget bortimot umulig, men det ante den ikke noe om.»

Rand så på Moiraine, som lente seg tilbake i stolen. Hun sa ikke noe, så bare på ham, med en finger på leppene. «Vår gård, og hvilken annens?» spurte han til slutt.

«Aybara-gården,» svarte Lan. «Her i Emondsmark angrep de først smia, så smedens hus og mester Cauthons hus.»

Med ett ble Rand helt tørr i munnen. «Det er galskap,» greide han å få frem, og skvatt til da Moiraine satte seg opp.

«Ikke galskap, Rand,» sa hun. «Det tjente en hensikt. Trollokene kom ikke ti! Emondsmark ved en tilfeldighet, og de gjorde ikke det de gjorde fordi de liker å drepe og brenne, samme hvor stor glede de hadde av det. De visste hva, eller rettere sagt hvem de var ute etter. Trollokene kom for å fange eller drepe unge menn av en viss alder som bor i nærheten av Emondsmark.»

«Min alder?» Rands stemme skalv, men han brydde seg ikke om det. «Lys! Matt. Hva med Perrin?»

«Lever i beste velgående,» forsikret Moiraine, «om enn en smule sotete.»

«Ban Crawe og Lem Thane?»

«Var aldri i fare,» sa Lan. «I det minste ikke mer enn andre.»

«Men de så også rytteren, Skyggeren, og de er på samme alder som meg.»

«Mester Crawes hus ble ikke skadet i det hele tatt,» sa Moiraine, «og mølleren og hans familie sov gjennom halve angrepet før de ble vekket av støyen. Ban er ti måneder eldre enn deg, og Lem åtte måneder yngre.» Hun smilte tørt av hans overraskelse. «Jeg sa jo at jeg stilte spørsmål. Og jeg sa også unge menn av en bestemt alder. Det er bare noen ukers aldersforskjell mellom deg og Matt og Perrin. Det var dere tre Myrddraalen lette etter. Ingen andre.»

Rand flyttet urolig på seg. Han ønsket hun ikke ville se sånn på ham, som om blikket hennes kunne trenge gjennom hjernen og lese hva som gjemte seg i alle kriker og kroker. «Hva ville de med oss? Vi er bare bønder, gjetere.»

«Det er et spørsmål som ikke kan besvares i Tvillingelvene,» sa Moiraine stille, «men svaret er viktig. Så mye kan sies når Trolloker dukker opp hvor de ikke er blitt sett på nesten to tusen år.»

«Det finnes mange fortellinger om Trollokenes røvertokter,» sa Rand sta. «Vi har bare aldri hatt noen her før. Voktere kjemper hele tiden mot Trolloker.»

Lan fnøs. «Gutt, jeg forventer å måtte kjempe mot Trolloker langs grensen mot Pestlandet, men ikke her, tusen fjerdinger mot sør. Dette var et tokt like heftig som jeg kunne vente å oppleve det i Shienar eller hvilket som helst av Grenselandene.»

«I en av dere,» sa Moiraine, «eller alle tre, er det noe Den Mørkeste frykter.»

«Det… det er umulig.» Rand snublet bort til vinduet og stirret ut på landsbyen og folkene som slet blant ruinene. «Jeg bryr meg ikke om hva som har skjedd, det er bare umulig.» Noe på Grønnsletten fanget blikket hans. Han stirret, og det gikk opp for ham at det var den svidde stumpen av Vårstangen. Riktig en fin Bel Tine, med en tuskhandler, en barde og fremmede. Han skalv, og ristet voldsomt på hodet. «Nei. Nei. Jeg er gjeter. Den Mørkeste kan ikke være interessert i meg.»

«Det kostet store anstrengelser,» sa Lan hardt, «å frakte så mange Trolloker så langt uten å alarmere noen i Grenselandene eller Caemlyn eller andre steder. Jeg skulle ønske jeg visste hvordan de gjorde det. Tror du virkelig at de gjorde seg den møyen bare for å brenne noen hus?»

«De kommer snart tilbake,» la Moiraine til.

Rand hadde åpnet munnen for å motsi Lan, men det Moiraine sa, fikk ham til å bråstoppe. Han snurret rundt for å se på henne. «Tilbake? Kan du ikke hindre dem? Du gjorde det i natt, og da ble du overrumplet. Nå vet du at de er her.»

«Kanskje,» svarte Moiraine. «Jeg kunne sende bud til Tar Valon etter noen av mine søstre. De ville kanskje rekke frem før vi trenger dem. Myrddraalen vet at jeg er her, og den vil sannsynligvis ikke angripe – ikke åpenlyst, i alle fall – så lenge den mangler forsterkninger av flere Myrddraaler og Trolloker. Med nok Aes Sedaier og nok Voktere kan Trollokene drives tilbake, men jeg vet ikke hvor mange slag som må til.»