Verdens Øye

«Ikke akkurat,» stammet Rand. Vokterens blikk holdt ham fanget. «Den snakket til meg. Den sa at den ikke ville skade meg, at Myrddraalen ville snakke med meg. Så forsøkte den å drepe meg.» Han slikket seg over leppene og gned hånden over det ruglete læret rundt sverdhjaltet. I korte, hakkete setninger forklarte han hvordan han hadde vendt tilbake til våningshuset. «I stedet drepte jeg den,» avsluttet han. «Det var et uhell, egentlig. Den hoppet mot meg, og jeg hadde sverdet i hånden.»

Lans ansikt myknet en smule, om man kunne si at en stein myknet. «Likevel, det er noe å fortelle om, sauegjeter. Inntil i natt var det få menn sør for Grenselandene som kunne si de hadde sett en Trollok, for ikke å snakke om å ha drept en.»

«Og enda færre som har drept en Trollok alene og uten hjelp,» sa en sliten Moiraine. «Nå er jobben gjort, Rand. Lan, hjelp meg opp.»

Vokteren sprang bort til henne, men ikke raskere enn Rand, som pilte mot sengen. Tams hud kjentes kjølig å ta på, men ansiktet virket blekt og utvisket som om han ikke hadde vært i solen på lang tid. Øynene var fremdeles lukket, men han pustet dypt som under en vanlig søvn.

«Han vil bli frisk nå?» spurte Rand bekymret.

«Med hvile, ja,» sa Moiraine. «Noen uker i sengen, og han blir like god som før.» Hun gikk ustøtt, selv om hun holdt Lan i armen. Han feide staven og kappen fra stolsetet slik at hun kunne sitte. Med et sukk satte hun seg til rette, pakket angrealen forsiktig inn og la den tilbake i vesken.

Rands skuldre ristet, og han bet seg i leppen for ikke å bryte ut i latter. Samtidig måtte han gni seg over øynene for å tørke bort tårene. «Takk.»

«I Legendenes Alder,» fortsatte Moiraine, «kunne noen Aes Sedaier få liv og helse til å flamme opp hvis bare den minste lille gnist var igjen. Men de dager er forbi – og vil kanskje aldri komme tilbake. Så mye gikk tapt, ikke bare hvordan man laget en angreal. Så mye kunne gjøres, som vi ikke engang våger å drømme om, hvis vi husker det i det hele tatt. Det er langt færre av oss nå. Noen evner er forsvunnet, og mange av de gjenværende virker svakere. Nå må det være både vilje og styrke som kroppen kan nære seg på, ellers kan selv ikke de sterkeste av oss gjøre noe for å lege. Det er heldig at din far er sterk både i kropp og ånd. Slik forholdene er, brukte han opp mye av styrken i kampen for livet, men nå trenger han ikke gjøre annet enn å komme til krefter igjen. Det vil ta tid, men smitten er borte.»

«Jeg kan aldri gjøre gjengjeld,» sa han uten å ta blikket fra Tam, «men alt jeg kan gjøre for deg, vil bli gjort. Hva som helst.» Han husket at de hadde snakket om pris, og løftet han ga. Mens han knelte ved siden av Tam mente han det han hadde sagt mer enn noensinne, men det var likevel ikke lett å se på henne. «Hva som helst. Så lenge det ikke skader landsbyen, eller vennene mine.»

Moiraine løftet hånden avvergende. «Hvis du synes det er nødvendig. Jeg vil gjerne snakke med deg uansett. Du vil utvilsomt forlate landsbyen sammen med oss, og da kan vi snakke nærmere.»

«Forlate landsbyen!» utbrøt han, mens han karet seg på beina. «Eidet virkelig så ille? For meg ser det ut som om alle er klare til å begynne å bygge den opp igjen. Vi som bor i Tvillingelvene er et ganske fastgrodd folkeslag. Ingen drar herfra.»

«Rand –»

«Og hvor skulle vi dra? Padan Fain sa at været er like dårlig overalt. Han er… han var… tuskhandleren. Trollokene…» Rand svelget, og han ønsket at Thom ikke hadde fortalt hva Trollokene spiste. «Slik jeg ser det, er det beste vi kan gjøre å bli akkurat her hvor vi hører hjemme, i Tvillingelvene, og ordne opp i ting igjen. Vi har såkornet i jorden, og snart blir det så varmt at vi kan klippe sauene. Jeg vet ikke hvem som begynte å snakke om å dra – jeg vedder på at det var en Coplin – men samme hvem det var –»

«Sauegjeter,» avbrøt Lan, «du snakker når du burde lytte.»

Han så usikkert på dem begge. Han forsto at han hadde bablet i vei mens hun forsøkte å si noe. Mens en Aes Sedai forsøkte å si noe. Han lurte på hva han skulle si, hvordan han skulle unnskylde seg, men Moiraine bare smilte.

«Jeg skjønner hvordan du har det, Rand,» sa hun, og han hadde en nagende følelse av at hun faktisk gjorde det. «Tenk ikke mer på det.» Hun knep munnen sammen og ristet på hodet. «Jeg har taklet dette dårlig, skjønner jeg. Jeg skulle ha hvilt først, antar jeg. Du må dra, Rand. Du må dra for landsbyens skyld.»

«Jeg?» Han harket og forsøkte igjen: «Jeg?» det hørtes litt bedre denne gangen. «Hvorfor må jeg dra? Jeg forstår ikke noe av dette. Jeg vil ikke dra noe sted.»

Moiraine så på Lan, og Vokteren slo ut med armene. Øynene nedenfor lærpannebåndet iakttok Rand, og for Rand virket det som om han igjen ble veid på en usynlig vekt. «Visste du,» sa Lan brått, «at noen hjem ikke ble angrepet?»

«Halve landsbyen ligger i aske,» protesterte han, men Vokteren viftet det bort.