Verdens Øye

I et syn så han for seg Emondsmark i aske, alle gårdene brent, og Vakthøyden og Devens Ritt og ferjeleiet ved Taren. Alt sammen blod og aske. «Nei,» sa han, og kjente noe kverne i seg, som om han hadde mistet grepet om noe. «Det er derfor jeg må dra, ikke sant? Trollokene kommer ikke tilbake hvis jeg ikke er her.» En siste rest av stahet fikk ham til å si: «Hvis de da virkelig er ute etter meg.»

Moiraine hevet øyebrynene, som om hun undret seg over at han ennå ikke var overbevist, men Lan sa: «Er du villig til å satse landsbyen din på det, sauegjeter? Alt landet ved Tvillingelvene?»

Rands gjenstridighet forsvant. «Nei,» sa han igjen, og kjente tomheten inni seg vende tilbake. «Perrin og Matt må også dra sin vei, må de ikke det?» Forlate Tvillingelvene. Forlate hjemmet og faren. I det minste ville Tam bli bedre. I det minste ville han kunne få gleden av å høre ham si at ordene ved Steinbruddsveien bare hadde vært febervillelse. «Vi kunne dra til Baerlon, antar jeg, eller kanskje Caemlyn. Jeg har hørt at det bor flere mennesker i Caemlyn enn i hele området ved Tvillingelvene. Vi vil være trygge der.» Han forsøkte å le, men det klang hult. «Jeg pleide å dagdrømme om å se Caemlyn. Jeg trodde aldri at det skulle skje på denne måten.»

Det var stille lenge, og så sa Lan: «Jeg ville ikke stole på at Caemlyn er trygg. Hvis Myrddraalene virkelig vil ha deg, finner de en utvei. Vegger stenger ikke Halvmenn ute. Og du er en tåpe hvis du ennå ikke er overbevist om at de jager deg.»

Rand hadde trodd at han så mørkt på livet, men da han hørte dette, mørknet det ytterligere.

«Det finnes et sikkert sted,» sa Moiraine dempet, og Rand spisset ørene for å lytte. «I Tar Valon vil du være blant Aes Sedaier og Voktere. Selv under Trollok-krigene våget Den Mørkestes styrker ikke å angripe De Skinnende Murene. Deres eneste forsøk endte i tap, det største tapet før slutten av krigen. Og i Tar Valon finnes all den kunnskap vi Aes Sedaier har samlet siden Galskapens Tid. Noen fragmenter kan til og med dateres til Legendens Alder. I Tar Valon, om noe sted, kan du finne ut hvorfor Myrddraalene vil ha tak i deg. Hvorfor Alle Løgners Far vil ha tak i deg. Det kan jeg love jeg.»

En reise helt til Tar Valon kunne han nesten ikke forestille seg. En reise til et sted hvor han ville være omringet av Aes Sedaier. Selvfølgelig hadde Moiraine leget Tam – i det minste virket det sånn – men så var det alle disse fortellingene. Det var ubehagelig nok å være i samme rom som en Aes Sedai, men å være i en by full av Aes Sedaier … Og enda hadde hun ikke nevnt prisen. Det var alltid en pris, sa fortellingene.

«Hvor lenge kommer far til å sove?» spurte han til slutt. «Jeg… jeg må fortelle ham det. Han kan ikke bare våkne og finne ut at jeg er borte.» Han trodde han hørte Lan sukke lettet. Nysgjerrig så Rand på Vokteren, men Lans ansikt var uttrykksløst som alltid.

«Det er lite sannsynlig at han vil våkne før vi drar,» sa Moiraine. «Jeg har tenkt å reise så snart det blir mørkt. Selv en eneste dags utsettelse kan være skjebnesvanger. Det er best du skriver et brev til ham.»

«Om natten?» sa Rand tvilende, og Lan nikket.

«Halvmannen vil snart finne ut at vi har reist. Det er ingen grunn til å gjøre det lettere for ham enn vi må.»

Rand ordnet febrilsk med farens tepper. Det var veldig langt til Tar Valon. «I så fall… I så fall bør jeg finne Matt og Perrin.»

«Jeg skal ta meg av det.» Moiraine reiste seg og tok på seg kappen med fornyet kraft. Hun la en hånd på skulderen hans, og han forsøkte av alle krefter å ikke krympe seg. Hun klemte ikke hardt til, men det var et jerngrep som holdt ham like sikkert som en kløftet kvist holder en slange. «Det er best vi holder alt dette for oss selv. Skjønner du det? De som tegnet Dragens Hoggtann på vertshusdøren kan lage problemer hvis de får vite det.»

«Jeg forstår.» Da hun fjernet hånden, pustet han lettet ut.

«Jeg skal få madam al’Vere til å gi deg noe mat,» fortsatte hun, som om hun ikke hadde merket reaksjonen hans. «Og så trenger du søvn. Det blir en slitsom reise selv om du er uthvilt.»

Døren lukket seg bak dem. Rand sto og så ned på Tam – så på Tam, men uten å se noe. Ikke før i dette øyeblikk hadde han forstått at Emondsmark like mye var en del av ham som han en del av Emondsmark. Nå forsto han det, fordi han visste at det var det han hadde følt rive seg løs. Han var atskilt fra landsbyen nå. Nattens Hyrde ville ha tak i ham. Det var umulig – han var bare en bonde –men Trollokene hadde kommet, og Lan hadde rett i én ting. Han kunne ikke satse landsbyen på at Moiraine tok feil. Han kunne ikke engang fortelle det til noen. Coplinene ville lage skikkelig leven hvis de hørte noe slikt. Han måtte stole på en Aes Sedai.

«Ikke vekk ham, da,» sa madam al’Vere, idet borgermesteren lukket døren bak sin kone og seg selv. Fra brettet hun bar, som var dekket med en duk, kom det en varm og deilig duft. Hun satte det på kommoden ved veggen og skjøv Rand bestemt bort fra sengen.