Verdens Øye

Etter hvert som han nærmet seg kunne han skjelne tårn som reiste seg mot himmelen, mange forbundet med hverandre av vakre gang-broer høyt oppe i luften. Fra begge breddene buet høye broer seg mot øybyen. Selv på avstand kunne han se det silkefine steinarbeidet i buene. Det virket for skjørt til å kunne stå seg mot vannet som raste forbi nedenunder. Bak broene lå sikkerheten. Tilfluktsstedet.

Plutselig iset det langs knoklene, noe klamt la seg mot huden, og luften rundt ham ble rå og stinkende. Uten å se seg tilbake begynte han å løpe. Han løp fra forfølgeren, kjente isfingre streife ryggen og dra i kappen, løp fra en lysslukende skikkelse med et ansikt som … Han kunne ikke huske ansiktet, unntatt som redsel. Han ville ikke huske ansiktet. Han løp, og bakken forsvant under føttene, bølgende åser og flate sletter… og så måtte han nesten hyle som en gal hund. Byen fjernet seg foran ham. Jo fortere han sprang, jo lenger var det til de skinnende hvite murene. De ble mindre og mindre, helt til bare et blekt støvfnugg blinket i horisonten. Forfølgerens kalde hånd grep kragen hans. Hvis disse fingrene fikk røre ved ham, ville han bli gal. Eller noe verre. Noe mye verre. Da vissheten kom over ham, snublet han, ramlet fremover…

«Neeeei!» skrek han.

… og stønnet da brostein slo all luften ut av lungene. Undrende kom han seg på beina. Han sto på adkomsten til en av de vakre broene han hadde sett bue seg over elva. Smilende mennesker passerte ham på begge sider, mennesker i så fargerike klær at de minnet om en blomstereng. Noen av dem snakket til ham, men han skjønte ikke hva de sa, selv om ordene virket kjente. Ansiktene var vennlige og menneskene vinket ham videre, over broen med det intrikate steinarbeidet, mot de skinnende sølvstripete murene og tårnene bak. Mot tryggheten han visste ventet der.

Han sluttet seg til mengden som strømmet over broen og inn i byen gjennom massive porter i de høye, rene murene. Innenfor fantes en eventyrverden hvor selv det simpleste byggverk var som et palass. Det var som om håndverkerne var blitt bedt om å bruke stein og mur og fliser til å skape noe som var så vakkert at det tok pusten fra vanlige dødelige. Det fantes ikke en bygning eller et monument som ikke fikk ham til å stirre med store øyne. Musikk drev gjennom gatene, hundre forskjellige sanger, men alle blandet seg med lydene fra mengden i en eneste storslagen harmoni av glede. Dufter fra søte parfymer og sterke krydderier, av vidunderlig mat og myriader av blomster svevde i luften, som om alle deilige dufter i verden var samlet der.

Han fulgte en bred gate inn i byen. Den var brolagt med glatt gråstein og strakte seg rett foran ham mot senteret av byen. I enden av gaten raget et tårn som var større og høyere enn andre tårn i byen, et tårn så hvitt som nyfallen sne. I dette tårnet fantes sikkerheten og kunnskapen han søkte. Men aldri hadde han drømt om å se en by som denne. Det kunne da ikke skade om han ventet et lite øyeblikk med å gå bort til tårnet? Han smatt inn i en smalere sidegate, hvor sjonglører spaserte blant gateselgere med fremmede frukter.

Foran ham, ved enden av gaten, sto et snøhvitt tårn. Det samme tårnet. Om en liten stund, tenkte han, og rundet et nytt hjørne. Langt borte i enden av denne gaten lå det hvite tårnet. Sta rundet han et nytt hjørne og enda ett, og hver gang så han alabast-tårnet. Han snurret rundt for å løpe sin vei… og stoppet momentant. Foran ham sto det hvite tårnet. Han var redd for å se seg over skulderen, redd for at han ville se det der også.

Ansiktene rundt ham var fremdeles vennlige, men knust håp fylte dem nå, håp han hadde knust. Fremdeles vinket de ham videre med bedende bevegelser. Mot tårnet. Øynene glødet i en desperat bønn, og bare han kunne oppfylle den, bare han kunne redde dem.

Javel, tenkte han. Når alt kom til alt var det jo tårnet han ville inn i.

Da han tok det første skrittet frem, forsvant skuffelsen fra ansiktene rundt, og smil prydet hvert ansikt. De fulgte ham, og små barn strødde blomsterblader på veien foran ham. Han så seg undrende over skulderen og lurte på hvem blomstene var ment for, men bak ham var det bare enda flere smilende mennesker som vinket ham fremover. De må være ment for meg, tenkte han og undret seg på hvorfor han syntes det passet. Men undringen varte bare et øyeblikk; alt var som det skulle være.