Verdens Øye

Han fortalte Tam om alt som hadde skjedd, eller nesten alt iallfall. Tam lyttet nøye, og stilte skarpe spørsmål, så Rand måtte fortelle om hvordan han vendte tilbake til gården fra skogen, og hvordan det førte til at han drepte Trolloken. Han måtte fortelle at Nynaeve hadde sagt at Tam kom til å dø, for å forklare hvorfor en Aes Sedai hadde stelt ham, og ikke Den Kloke. Tam gjorde store øyne da de hørte det: en Aes Sedai i Emondsmark. Men Rand så ingen grunn til å fortelle om hvert steg på reisen, om frykten, om Myrddraalen på veien. Spesielt så han ingen grunn til å nevne hvordan Tam hadde snakket over seg da han lå i feber. Ikke ennå. Men Moiraines historie kunne han ikke unngå.

«Nå, det er en fortelling som ville gjort en barde stolt,» mumlet Tam da han var ferdig. «Hva vil Trollokene med dere gutter? Eller Den Mørkeste, Lyset hjelpe oss.»

«Tror du hun løy? Mester al’Vere bekrefter at bare to gårder ble angrepet. Og det om mester Luhhans hus og mester Cauthons.»

Et øyeblikk lå Tam taus. Så sa han: «Fortell meg hva hun sa. Pass på å bruke nøyaktig de samme ordene, akkurat slik hun sa dem.»

Rand strevde. Hvem i all verden husket nøyaktig hvilke ord de hadde hørt? Han bet seg i leppen og klødde seg i hodet, og litt etter litt hentet han det frem så nøye som han kunne huske det. «Jeg kan ikke komme på noe mer,» avsluttet han. «En del av det vet jeg ikke helt om hun kanskje fortalte annerledes, men uansett er det nesten riktig.»

«Det er godt nok. Det får være det, ikke sant? Du skjønner det gutt, at Aes Sedaiene er snedige. De lyver aldri, ikke direkte, men den sannheten du får fra en Aes Sedai, er ikke alltid den sannheten du tror det er. Vær forsiktig når du er i nærheten av henne.»

«Jeg har hørt fortellingene,» svarte Rand. «Jeg er ikke noe barn.»

«Det er du ikke, nei, det er du ikke.» Tam sukket tungt, så trakk han ergerlig på skuldrene. «Men likevel skulle jeg ha fulgt deg på veien. Verden utenfor Tvillingelvene er ikke som Emondsmark.»

Der så Rand en åpning til å spørre Tam om den gang han dro bort og alt det andre, men han benyttet den ikke. I stedet gapte han av forbauselse: «Og det er alt? Jeg trodde at du ville forsøke å overtale meg til å ikke dra. Jeg trodde du ville ha hundre gode grunner for at jeg ikke skulle dra.» Han skjønte han hadde satt sin lit til at Tam ville ha hundre gode grunner.

«Kanskje ikke hundre,» fnøs Tam, «men jeg kan komme på noen. Det er bare det at de ikke betyr så mye. Hvis Trollokene er etter deg, vil du være tryggere i Tar Valon enn du noensinne kunne bli her. Husk bare på å være på vakt. Aes Sedaiene har sine egne grunner til å gjøre ting, og det er ikke alltid de grunnene du tror.»

«Barden sa noe slikt,» sa Rand sakte.

«Da vet han hva han snakker om. Hør godt etter, tenk deg godt om, og vokt tungen. Det er et godt råd for alt du foretar deg utenfor Tvillingelvene, men spesielt i nærheten av en Aes Sedai. Og Voktere. Fortell noe til Lan, så har du så godt som fortalt det til Moiraine. Hvis han er en Vokter, er han bundet til henne like sikkert som at solen sto opp i dag morges, og han vil ikke holde på mange hemmeligheter for henne, om noen i det hele tatt.»

Rand visste lite om båndene mellom en Aes Sedai og en Vokter, selv om de spilte en viktig rolle i hver eneste fortelling han hadde hørt om Voktere. Det hadde noe med Kraften å gjøre, en gave til Vokterne, eller kanskje et slags bytte. Vokterne hadde mange slags fortrinn, ifølge fortellingene. De frisknet til raskere enn andre menn, og kunne gå lenger uten mat og drikke og søvn. Angivelig kunne de fornemme om det var Trolloker i nærheten, og andre av Den Mørkestes vesener, noe som forklarte hvordan Lan og Moiraine hadde kunnet advare folk i landsbyen før angrepet. Fortellingene sa ingenting om hva en Aes Sedai fikk ut av dette, men han trodde ikke de gjorde det uten å få noe igjen.

«Jeg skal være forsiktig,» sa Rand. «Jeg skulle likevel ønske at jeg visste hvorfor. Hvorfor meg? Hvorfor oss?»

«Jeg skulle ønske jeg også visste det, gutt. Blod og aske, jeg skulle ønske jeg visste det,» sukket Tam tungt. «Vel, det er ingen vits å prøve å få et knust egg tilbake i eggeskallet, antar jeg. Når må du dra? Jeg kommer meg vel på beina igjen om en dag eller to, og da får vi forberede oss på en ny saueflokk. Oren Dautry har noen gode lam som han kanskje kan overtales til å gi slipp på nå da beitemarkene er borte, og det samme gjelder Evan Thane.»

«Moiraine … Aes Sedaien sa du måtte holde sengen. Hun snakket om uker.» Tam åpnet munnen, men Rand fortsatte. «Og hun har snakket med madam al’Vere.»

«Ah, vel, kanskje jeg kan overtale Marin.» Men Tam så ikke optimistisk ut. Han så skarpt på Rand. «Du unngikk å svare på spørsmålet mitt, og det betyr at du må dra snart. I morgen? Eller i kveld?»

«I kveld,» sa Rand stille, og Tam nikket trist.