Verdens Øye

Med ett sto Moiraine i døråpningen. «Du snakket med din far om denne reisen?» Hun var kledd i mørkegrått fra topp til tå, med et skjørt med splitt slik at hun kunne sitte skrevs over hesten, og slangeringen var det eneste gullet hun hadde på seg.

Rand så på staven hennes. Selv om flammene hadde sprutet ut av endene, var den ikke svidd, den var ikke sotete engang. «Jeg kunne ikke dra uten å la ham vite det.»

Hun spisset leppene og kikket på ham et øyeblikk før hun snudde seg mot de andre. «Kom dere også frem til at et brev ikke var nok?» Matt og Perrin snakket i munnen på hverandre mens de forsikret at de bare hadde etterlatt seg brev slik hun hadde sagt. Hun nikket, viftet bort ordene og sendte Rand et skarpt blikk. «Det som er gjort er allerede vevd inn i Mønsteret. Lan?»

«Hestene er klare,» sa Vokteren, «og vi har nok forsyninger til vi når Baerlon, med litt å gå på. Vi kan dra når som helst. Jeg foreslår nå.»

«Ikke uten meg.» Egwene smatt inn i stallen og bar på en bylt som var pakket inn i et sjal. Rand snublet nesten i sine egne føtter.

Lans sverd var halvveis ute av balgen. Da han så hvem det var, skjøv han det inn igjen. Plutselig var øynene hans uttrykksløse. Perrin og Matt begynte å bable for å overbevise Moiraine om at de ikke hadde fortalt Egwene om turen. Aes Sedaien overhørte dem; hun bare så på Egwene mens hun tankefullt banket lett med en finger på leppene.

Hetten på Egwenes mørkebrune kappe var trukket frem, men ikke nok til å skjule det trassige blikket hun sendte Moiraine. «Jeg har alt jeg trenger her, inkludert mat. Og jeg vil ikke bli igjen. Jeg får sannsynligvis aldri en ny sjanse til å se verden utenfor Tvillingelvene.»

«Dette er ikke en landtur til Vannskog, Egwene,» knurret Matt. Han trakk seg bakover da hun kikket på ham under senkede øyebryn.

«Takk for at du sa fra, Matt. Ellers ville jeg aldri skjønt det. Tror dere at dere tre er de eneste som har lyst til å se hva som er utenfor? Jeg har drømt om dette like lenge som dere, og jeg har ikke tenkt å gå glipp av denne sjansen.»

«Hvordan fant du ut at vi skulle dra?» spurte Rand. «Uansett kan du ikke dra sammen med oss. Vi drar ikke for å ha det moro. Trollokene er etter oss.» Da hun sendte ham et overbærende blikk, rødmet han og ble harm.

«For det første,» sa hun tålmodig, «så jeg Matt snike seg rundt mens han prøvde å ikke bli lagt merke til. Deretter så jeg Perrin forsøke å gjemme den latterlige store øksa under kappen. Jeg visste at Lan hadde kjøpt en hest, og jeg begynte å lure på hvorfor han trengte enda en. Og kunne han kjøpe den, kunne han kjøpe flere. Dette, sammen med at oksekalvene Matt og Perrin forsøkte å snike seg rundt som rever… vel, jeg kom bare frem til ett svar. Jeg vet ikke om jeg er forbauset over å finne deg her, Rand, etter alt snakket ditt om dagdrømmer. Med Matt og Perrin blandet opp i det, burde jeg skjønt at du også ville være med.»

«Jeg må dra, Egwene,» sa Rand. «Vi må alle dra, ellers kommer Trollokene tilbake.»

«Trollokene!» lo Egwene vantro. «Rand, hvis du har tenkt å se en bit av verden er det vel og bra, men spar meg for de tåpelige bortforklaringene.»

«Det er sant,» sa Perrin, samtidig som Matt begynte: «Trollokene –»

«Det er nok,» sa Moiraine lavt, men det skar over praten som en kniv. «La noen andre merke til alt dette?» Stemmen var mild, men Egwene svelget og rettet ryggen før hun svarte.

«Etter sist natt tenker de ikke på annet enn å gjenreise landsbyen, og hva de skal gjøre hvis det skjer igjen. De ville ikke ha sett noe som helst med mindre det ble dyttet under nesen på dem. Og jeg sa ikke til noen hva jeg hadde mistanke om. Ikke til noen.»

«Godt,» sa Moiraine etter en stund. «Du kan bli med oss.»

Et bestyrtet uttrykk gled over Lans ansikt. Det var borte på et øyeblikk, og utad virket han rolig, men rasende ord trengte seg opp gjennom strupen. «Nei, Moiraine!»

«Det er en del av Mønsteret nå, Lan.»

«Det er latterlig,» svarte han skarpt. «Det er ingen grunn til at hun skal være med, og mange til at hun skal bli igjen.»

«Det er en grunn til det,» sa Moiraine rolig. «En del av Mønsteret, Lan.» Vokterens steinansikt røpet ingen tanker, men han nikket sakte.

«Men, Egwene,» sa Rand, «Trollokene kommer til å jage oss. Vi er ikke trygge før vi kommer til Tar Valon.»

«Ikke prøv å skremme meg bort,» sa hun. «Jeg blir med.»

Rand kjente den tonen. Han hadde ikke hørt den siden hun bestemte seg for at det var barnslig å klatre i de høyeste trærne, men han husket det godt. «Hvis du tror det er morsomt å bli forfulgt av Trolloker,» begynte han, men ble avbrutt av Moiraine.

«Vi har ikke tid til dette. Vi må være så langt unna som mulig ved daggry. Hvis hun blir etterlatt her, Rand, kommer hun til å vekke hele landsbyen før vi har ridd en fjerding, og det ville varsle Myrddraalen.»

«Det ville jeg ikke gjøre,» protesterte Egwene.

«Hun kan ri bardens hest,» sa Vokteren. «Jeg legger igjen nok til at han kan kjøpe en ny.»