Verdens Øye

Nå løp de som dyr foran en skogbrann uten tanke for annet enn flukt. Mot nord og sør flyktet de. Tusener druknet i forsøket på å ta seg over Tarendrelle uten hjelp fra Svartefyrstene, og ved Manetherendrelle rev de ned broene av frykt for hva som kunne følge etter dem. Der de fant folk, drepte og brente de, men det var først og fremst flukten som opptok dem. Til sist var ingen igjen i Manetherens land. De var spredt som støv foran en hvirvelvind. Den endelige hevnen kom senere, men den kom da de ble jaget av andre stammer, av hærstyrker i andre land. Ingen av de som hadde myrdet ved Aemons marker, fikk leve.

Men prisen var høy for Manetheren. Eldrene hadde trukket til seg mer av Den Ene Kraften enn noe menneske kunne håpe å styre uten hjelp. Idet fiendens generaler døde, døde hun også, og ilden som fortærte henne, fortærte også Manetherens forlatte by, til og med steinene ned til det levende fjellet. Men folket var reddet.

Intet var igjen av gårdene, av landsbyene, av den store byen. Enkelte ville ha sagt at det ikke var noe igjen, at det ikke var annet å gjøre enn å flykte til andre land hvor de kunne begynne på nytt. Men slik tenkte de ikke. De hadde kjøpt landet med blod og håp, og de var bundet til jorden med bånd sterkere enn stål. Andre kriger kom til å herje over dem i de kommende årene, til deres hjørne av verden endelig var glemt, til de endelig glemte krigen og krigens vesen. Aldri mer reiste Manetheren seg. De svevende spirene og sprudlende fontenene ble en drøm som sakte bleknet i sinnet deres. Men de og deres barn og deres barnebarn levde i landet som var deres. De levde der til århundrene hadde vasket bort årsakene fra deres minner. De har levd der til i dag, og de er dere. Gråt for Manetheren. Gråt for det evig tapte.»

Flammene forsvant fra Moiraines stav, og hun senket den som om den veide hundre skålpund. En lang stund hørte de ikke annet enn den klagende vinden. Så akslet Paet al’Caar seg forbi Coplinene.

«Jeg vet ikke noe om din historie,» sa bonden med det kraftige hakepartiet. «Jeg er ikke noen torn i foten på Den Mørkeste, og blir det nok aldri heller. Men min Wil kan gå igjen på grunn av deg, og derfor skammer jeg meg over å være her. Jeg vet ikke om du kan tilgi meg, men enten du gjør det eller ei, går jeg nå. Og for min del kan du bli i Emondsmark så lenge du vil.»

Han nikket, bukket nesten, og trakk seg bakover gjennom mengden. Andre begynte å mumle, og med skamfulle ansikter la de frem sin anger, før de listet seg bort én etter én. Coplinene sto der med sure miner og skulende blikk på ansiktene rundt seg før de forsvant i natten uten et ord. Bili Congar hadde forsvunnet før fetterne.

Lan trakk Rand bakover og lukket døren. «La oss dra, gutt.» Vokteren begynte å gå mot baksiden av vertshuset. «Kom igjen, begge to. Raskt!»

Rand nølte, og vekslet undrende blikk med Matt. Mens Moiraine fortalte, kunne selv ikke mester al’Veres Dhurran-hingster ha slept ham bort, men nå var det noe annet som fikk ham til å bli stående. Dette var den egentlige begynnelsen, å forlate vertshuset og følge Vokteren inn i natten … Han ristet på seg og forsøkte å sette mot i seg selv. Han hadde ikke annet valg enn å dra, men han ville vende tilbake til Emondsmark, uansett hvor lang reisen ble.

«Hva venter dere på?» spurte Lan fra døren innerst i storstua. Matt rykket til og skyndte seg bort til ham.

Mens han forsøkte å overbevise seg selv om at han begynte på et storslagent eventyr, fulgte Rand etter dem gjennom det halvmørke kjøkkenet og ut til stalltunet.

KAPITTEL 10

Avskjeder

I stallen hang en enslig oljelampe fra en spiker på en stolpe. Skjermen var halvt lukket, og lykten ga fra seg et svakt lys. Dype skygger fylte mesteparten av rommet. Rand kom inn gjennom dørene hakk i hæl på Matt og Vokteren, og det raslet i strå da Perrin, som satt med ryggen mot en av stalldørene, spratt opp. Han var innhyllet i en tykk kappe.

Lan stoppet så vidt for å spørre: «Så du etter slik jeg ba deg om, smed?»

«Jeg så etter,» svarte Perrin. «Det er ingen andre enn oss her. Hvorfor skulle noen gjemme seg –»

«Forsiktighet går hånd i hånd med et langt liv, smed.» Vokteren tok et raskt overblikk over den halvmørke stallen og de mørkere skyggene på høyloftet over. Han ristet på hodet. «Har ikke tid,» mumlet han, halvveis til seg selv. «Vær snar, sa hun.»

Som for å rette seg etter sine egne ord skred han raskt mot de fem hestene som sto tjoret med sal og bissel i utkanten av lyssirkelen. To av dem var den svarte hingsten og den hvite hoppen Rand hadde sett før. De andre, om de ikke var like høye og velfødde, virket som de beste Tvillingelvene kunne tilby. Med travel omhu begynte Lan å undersøke reimer og salgjorder, og lærreimene som bandt fast salvesker, vannsekker og tepperuller bak salene.

Rand utvekslet nervøse smil med sine venner, mens han forsøkte å se ut som han gledet seg til å dra.