Verdens Øye

«Tror du Moiraine Sedai er en Mørkefrende? Tror du det?» Hun knyttet nevene og stilte seg kampberedt overfor ham. Han trodde nesten hun skulle slå til ham. «Etter at hun reddet landsbyen? Etter at hun reddet din far?»

«Jeg vet ikke hva hun er, men hva hun enn er, sier ikke det noe om resten av dem. Fortellingene –»

«Bli voksen, Rand! Glem fortellingene og bruk øynene dine.»

«Øynene mine så at hun senket ferjen! Det kan du ikke benekte. Når du først får en tanke i hodet, gir du deg ikke, selv om noen påpeker at du forsøker å gå på vannet. Hvis du ikke hadde vært en så lysblindet tomskalle, ville du skjønne …»

«Tomskalle, så det er jeg? La meg si deg en ting eller to, Rand al’Thor! Du er staere enn et muldyr, dummere enn en sau …!»

«Prøver dere to å vekke alle i mils omkrets?» spurte Vokteren.

Rand sto med åpen munn og forsøkte å presse inn et ord. Han skjønte at han hadde ropt. Begge hadde ropt.

Egwenes ansikt ble purpurrødt til øyebrynene, og hun snurret rundt med et «Mannfolk!» som syntes rettet like mye mot Vokteren som mot ham.

Forsiktig kikket Rand seg rundt i leiren. Alle så på ham, ikke bare Vokteren. Matt og Perrin var hvite i ansiktet. Thom var anspent, som om han var klar til å flykte eller slåss. Moiraine så på ham med uttrykksløst ansikt, men øynene boret seg inn i ham. Desperat forsøkte han å komme på hva han hadde sagt om Aes Sedaier og Mørkefrender.

«Det er på tide å dra,» sa Moiraine. Hun vendte seg mot Aldieb, og Rand skalv som om han var blitt sluppet ut av en felle. Han undret seg på om det faktisk var tilfelle.

To netter senere, over et lite leirbål, slikket Matt de siste ostesmulene av fingrene og sa: «Vet du, jeg tror vi har greid å kvitte oss med dem.» Lan var ute i natten et sted og tok et siste overblikk. Moiraine og Egwene hadde trukket seg unna til en av sine samtaler. Thom halvsov over pipa, og de unge mennene hadde bålet for seg selv.

Perrin rotet dovent i glørne med en kjepp. Han svarte: «Hvis vi er kvitt dem, hvorfor fortsetter da Lan å speide?» I halvsøvne rullet Rand seg rundt og ble liggende med ryggen mot ilden.

«Vi kvittet oss med dem ved Taren.» Matt lente seg bakover med fingrene flettet bak hodet og stirret på den måneklare himmelen. «Hvis de i det hele tatt var ute etter oss.»

«Tror du Draghkaren forfulgte oss fordi den likte oss?» spurte Perrin.

«Jeg sier at nå får vi slutte å bekymre oss om Trolloker og slikt,» fortsatte Matt som om Perrin ikke hadde sagt noe, «og konsentrere oss om å se verden. Vi er der hvor historiene kommer fra! Hvordan tror dere det er i en skikkelig by?»

«Vi er på vei til Baerlon,» sa Rand søvnig, men Matt bare snøftet.

«Baerlon er vel og bra, men jeg har sett det gamle kartet til mester al’Vere. Hvis vi dreier sørover etter at vi har nådd Caemlyn, fører veien helt til Illian og enda lenger.»

«Hva er så spesielt med Illian?» gjespet Perrin.

«For det første,» svarte Matt, «er den ikke full av Aes Se-»

Det ble stille, og med ett ble Rand lys våken. Moiraine var kommet tidlig tilbake. Egwene var sammen med henne, men det var Aes Sedaien i utkanten av lyset fra bålet som fanget oppmerksomheten deres. Matt lå på ryggen med åpen munn og stirret på henne. Moiraines øyne reflekterte lyset som mørke, blankpolerte steiner. Brått begynte Rand å lure på hvor lenge hun hadde stått der.

«Guttene var bare –» begynte Thom, men Moiraine avbrøt ham straks.

«Noen dagers pusterom, og dere er i ferd med å gi opp.» Den rolige, jevne stemmen sto i sterk kontrast til blikket. «En eller to rolige dager, og dere har glemt Vinternatt.»

«Vi har ikke glemt,» sa Perrin. «Det er bare –» Fremdeles uten å heve stemmen behandlet Aes Sedaien ham som hun hadde behandlet barden.

«Er det slik dere føler det? Dere er ivrige etter å dra til Illian og glemme Trolloker, Halvmenn og Draghkarer?» Hun lot blikket gli over dem – og det steinharde glimtet sammen med den hverdagslige tonen gjorde Rand nervøs – men hun lot ingen av dem si noe. «Den Mørkeste er etter dere tre, én eller alle, og hvis jeg lar dere dra dit dere vil, vil han ta dere. Uansett hva Den Mørkeste vil ha, motarbeider jeg det. Så hør mine ord og vit at de er sanne: Før jeg lar Den Mørkeste få dere, vil jeg selv ødelegge dere.»

Det var stemmen hennes, så hverdagslig, som overbeviste Rand. Aes Sedaien ville gjøre akkurat det hun sa, om hun trodde det var nødvendig. Han hadde ikke lett for å sovne den natten, og han var ikke den eneste. Selv barden begynte ikke å snorke før lenge etter at de siste glørne hadde sluknet. For en gangs skyld tilbød ikke Moiraine seg å hjelpe.

De nattlige samtalene mellom Aes Sedaien og Egwene var et sårt punkt for Rand. Hver gang de forsvant inn i mørket for å være i fred et stykke unna de andre, lurte han på hva de sa og hva de gjorde. Hva gjorde Aes Sedaien med Egwene?