Verdens Øye

En natt ventet han til de andre hadde falt til ro, til Thom snorket som en sag på vei gjennom en rikule. Rand lusket seg bort mens han tullet teppet om seg. Han brukte hvert grann av de evnene han hadde utviklet på kaninjakt, og beveget seg i skyggene fra månen til han satt på huk under de brede, læraktige bladene til en eviggrønn busk. Han var nær nok til å høre Moiraine og Egwene, der de satt på en trestamme med en liten lampe.

«Spør,» sa Moiraine, «og hvis jeg kan svare nå, så skal jeg gjøre det. Men du må forstå at det er mye du ikke er moden for ennå, ting du ikke kan lære før du har lært andre ting, som igjen krever andre kunnskaper. Men spør om hva du vil.»

«De Fem Kreftene,» sa Egwene sakte. «Jord, Vind, Ild, Vann og Ånd. Det virker ikke rettferdig at mennene skal være sterkest, at de får styre Jord og Ild. Hvorfor skal de ha de mektigste Kreftene?»

Moiraine lo. «Så det er det du tror, barn? Finnes det en klippe så hard at vind og vann ikke kan slite den ned, en ild så sterk at vann ikke kan slukke den eller vind blåse ut flammen?»

Egwene var stille en stund mens hun grov i jordbunnen med tærne. «De … det var de som … forsøkte å befri Den Mørkeste og De Fortapte, ikke sant? De mannlige Aes Sedaiene?» Hun pustet dypt inn og snakket fortere. «Kvinnene deltok ikke. Det var mennene som ble gale og ødela verden.»

«Du er redd,» sa Moiraine hardt. «Hvis du hadde blitt i Emondsmark, ville du med tiden ha tatt over som Den Kloke. Det var Nynaeves plan, ikke sant? Eller du ville ha sittet i Kvinnenes Krets og styrt landsbyen, mens mennene trodde Landsbyrådet gjorde det. Men du gjorde det utenkelige. Du forlot Emondsmark, forlot Tvillingelvene for å oppsøke eventyret. Du ønsket å gjøre det, men samtidig er du redd. Du nekter halsstarrig å la frykten vinne over deg. Ellers ville du ikke spurt meg hvordan en kvinne blir en Aes Sedai. Og du ville heller ikke ha gitt skikk og bruk på båten.»

«Nei,» protesterte Egwene. «Jeg er ikke redd. Jeg vil bli en Aes Sedai.»

«Det er bedre for deg om du har litt frykt, selv om jeg håper du holder fast ved ditt forsett. Det er få kvinner nå for tiden som kan bli innviet, og langt færre som ønsker det.» Stemmen lød som om Moiraine funderte for seg selv. «Sikkert aldri vært to før i en landsby. Det gamle blodet er sannelig sterkt ennå i Tvillingelvene.»

I skyggene flyttet Rand på seg, og en kvist knakk under foten hans. Han ble øyeblikkelig sittende ubevegelig og holdt pusten mens svetten silte, men ingen av kvinnene så seg omkring.

«To?» utbrøt Egwene. «Hvem er den andre? Er det Khari? Khari Thane? Lara Ayellan?»

Moiraine smekket irritert med tungen før hun sa strengt: «Glem at jeg sa det. Jeg er redd hennes vei leder i en annen retning. Tenk heller på deg selv. Det er ingen lett vei du har valgt.»

«Jeg har ikke tenkt å snu,» sa Egwene.

«Det kan være. Men likevel vil du ha forsikringer som jeg ikke kan gi deg, ikke slik som du vil.»

«Jeg forstår ikke.»

«Du ønsker å tro at Aes Sedaiene er gode og rene, at det var de onde mennene i legendene som ødela verden, ikke kvinnene. Vel, det var mennene, men de var ikke ondere enn andre menn. De var gale, ikke onde. Aes Sedaiene du vil treffe i Tar Valon er menneskelige, de skiller seg ikke ut fra andre kvinner, bortsett fra ved evnen som gjør dem annerledes. De er modige og feige, sterke og svake, gode og grusomme, varmhjertede og kalde. Å bli en Aes Sedai vil ikke forandre det du er.»

Egwene pustet tungt. «Jeg antar at jeg fryktet det, at jeg skulle bli forandret av Kraften. Det og Trollokene. Og Skyggeren. Og… Moiraine Sedai, i Lysets navn, hvorfor kom Trollokene til Emondsmark?»

Aes Sedaien snudde på hodet og stirret rett på Rands gjemmested. Pusten satte seg fast i halsen. Øynene hennes var like harde som den gang hun truet dem, og han følte det som om hun kunne stirre gjennom de kraftige greinene. Lyset, hva vil hun gjøre hvis hun oppdager meg?

Han forsøkte å smelte seg inn i de dypeste skyggene mens han holdt blikket festet på kvinnene. En rot hektet seg fast i foten hans, og det var bare så vidt han unngikk å tumle inn i et vissent buskas hvor greiner som knakk ville ha røpet ham like sikkert som et fyrverkeri. Pesende kravlet han seg bort på alle fire, og det var mest hell som gjorde at han ikke laget noen lyder. Hjertet dunket så hardt at han trodde det kom til å avsløre ham. Tåpe! A sniklytte på en Aes Sedai!

Da han kom tilbake til stedet der de andre sov, greide han å liste seg stille inn blant dem. Lan flyttet på seg idet han lot seg falle ned og trakk teppet opp til haken, men Vokteren roet seg med et sukk. Han hadde bare snudd seg i søvne. Rand slapp ut et langt, lydløst åndedrag.

Like etter kom Moiraine ut av natten og stoppet der hun kunne granske de sovende skikkelsene. Månelyset laget en glorie rundt henne. Rand lukket øynene og pustet jevnt mens han hele tiden lyttet nøye etter fottrinn som nærmet seg. Ingen kom. Da han åpnet øynene igjen, var hun borte.