Verdens Øye

Lan red foran ned åsen og gjennom skogen mot tømmerveggen. Veien gikk forbi et dusin gårder – ingen lå rett i nærheten, og ingen av de som avsluttet dagens arbeid, syntes å bry seg om de reisende. Veien endte ved noen tunge treporter som var forsterket med brede jernbeslag. De var lukket, selv om solen ennå ikke var gått ned.

Lan red opp til påleverket og dro i et flisete reip som hang ved siden av porten. En bjelle ringte på den andre siden. Et rynkete ansikt under en slitt lue myste mistenksomt ned fra toppen av veggen, ut fra en sprekk mellom de avkuttede endene av to tømmerstokker, vel seks favner over dem.

«Hva er alt dette, hæ? Det er for sent på dagen å åpne porten. For sent, sier jeg. Gå rundt til porten mot Hvitebro hvis dere vil –» Moiraines hoppe skrittet frem så mannen på toppen av veggen kunne se henne. Med ett brøt et tannløst smil frem mellom alle rynkene, og han prøvde å snakke og utføre sin plikt på én gang. «Jeg visste ikke at det var deg, madam. Vent. Jeg kommer straks ned. Bare vent. Jeg er på vei. Jeg er på vei.»

Hodet forsvant ut av syne, men Rand kunne fremdeles høre halvkvalte rop som ba dem om å bli der de var, han var på vei. Porten kunne ikke ha vært brukt på en stund, for det knirket og knaket da den høyre døren svingte sakte utover. Den åpnet seg akkurat nok til at en og en hest kunne passere, og portvakten stakk hodet ut gjennom sprekken, viste sitt tannløse smil og forsvant inn igjen. Moiraine fulgte etter Lan, med Egwene rett bak seg.

Rand lot Sky trave etter Bela og befant seg i en smal gate mellom høye tregjerder og vindusløse lagerbygninger hvor de brede dørene var stengt. Moiraine og Lan hadde allerede steget av og sto og snakket med den rynkete vakten, så Rand steg også av.

Den lille mannen i lappet kappe og jakke holdt luen tullet sammen i den ene hånden og dukket hodet hver gang han sa noe. Han kikket nysgjerrig på de som steg av bak Lan og Moiraine, og ristet på hodet. «Lavlandsfolk.» Han gliste. «Hva, madam Alys, har du begynt å samle på lavlandsfolk med halm i håret?» Så kikket han nærmere på Thom Merrilin. «Du er ingen sauebonde. Jeg husker at jeg slapp deg gjennom for noen dager siden, det gjør jeg. Likte de ikke kunstene dine i lavlandet, hæ, barde?»

«Jeg håper du husket å glemme at du slapp oss ut, mester Avin?» sa Lan og trykket et pengestykke i mannens ledige hånd. «Og at du har sluppet oss inn igjen.»

«Det der er ikke nødvendig, mester Andra. Ikke nødvendig. Du ga meg mer enn nok da jeg slapp dere ut. Mer enn nok.» Likevel lot Avin pengestykket forsvinne like behendig som en barde. «Jeg har ikke fortalt det til noen, og har ikke tenkt å gjøre det heller. I hvert fall ikke til hvitekappene,» avsluttet han mens han rynket brynene. Han spisset leppene for å spytte, så kikket han på Moiraine og svelget i stedet.

Rand kikket bort på dem, men holdt munn. Det gjorde de andre også, skjønt det lot til å falle vanskelig for Matt. Lysets Barn, tenkte Rand undrende. Tuskhandlere, kjøpmenn og livvaktene deres fortalte historier om Lysets Barn, som spente fra hat til beundring, men alle var enige om at Barna hatet Aes Sedaiene like mye som de hatet Mørkefrender. Rand lurte på om de allerede hadde havnet i mer bråk.

«Barna er i Baerlon?» forlangte Lan å få vite.

«Det skal være visst.» Portvakten nikket. «De kom samme dag som dere dro, så vidt jeg husker. Det er ingen her som kan fordra dem. Men de fleste sier det selvfølgelig ikke høyt.»

«Har de fortalt hvorfor de er her?» spurte Moiraine anspent.

«Hvorfor de er her?» Avin var så forbauset at han glemte å nikke. «Selvfølgelig har de fortalt – å, det glemte jeg helt. Dere har vært i lavlandet. Mest sannsynlig har dere ikke hørt annet enn sauebreking. De sa at de kom hit på grunn av oppstyret i Gealdan. Dragen, vet du – vel, han som kaller seg Dragen. De sier at fyren vekker onde makter – og det gjør han vel, antar jeg – de er her for å gjøre ende på ondskapen, men det er bare det at han er i Gealdan, ikke her. Som vanlig er det vel bare en unnskyldning for å blande seg i andre menneskers saker, tror jeg. Det har allerede dukket opp flere Dragetenner på dørene til folk.» Denne gangen spyttet han.

«Så de har laget mye bråk?» sa Lan, og Avin ristet kraftig på hodet.