Verdens Øye

«Mest av alt ser jeg lyn rundt deg, noen slår ned i deg, andre kommer fra deg. Jeg vet ikke hva noe av det betyr, bortsett fra dette: Du og jeg kommer til å møtes igjen.» Hun så undrende på ham, som om hun heller ikke forsto det.

«Hvorfor skulle vi ikke det?» sa han. «Jeg skal jo denne veien når jeg drar hjem igjen.»

«Jeg antar at du kommer til å gjøre det, ja.» Med ett var smilet på plass igjen, skjevt og mystisk, og hun klappet ham på kinnet. «Men hvis jeg hadde fortalt alt jeg så, ville du blitt like krøllhåret som din bredskuldrete venn.»

Han trakk seg unna som om hånden hennes var glovarm. «Hva mener du? Ser du noe om rotter? Eller drømmer?»

«Rotter? Nei, ingen rotter. Og når det gjelder drømmer, så synes kanskje du at det er en drøm, men det gjør ikke jeg.»

Han lurte på om hun var fra forstanden siden hun smilte slik. «Jeg må gå,» sa han og smøg seg rundt henne. «Jeg… jeg må møte vennene mine.»

«Gå, da. Men du slipper ikke unna.»

Han begynte ikke akkurat å løpe, men for hvert skritt økte han farten.

«Løp, om du vil,» ropte hun etter ham. «Du kan ikke unnslippe meg.»

Latteren hennes jaget ham over stalltunet og ut på gaten, inn i ståket fra menneskemylderet. De siste ordene hennes minnet for mye om det Ba’alzamon hadde sagt. Han tumlet borti folk mens han hastet gjennom mengden, og fikk både harde blikk og harde ord, men han saktnet ikke farten før han var flere gater unna.

Etter en stund begynte han å legge merke til hvor han var. Hodet kjentes som en ballong, men han stirret og nøt det han så likevel. Han syntes Baerlon var en storslagen by, om ikke på samme måte som byene i Thoms historier. Han gikk bortover brede gater, for det meste dekket av skiferheller, og ned gjennom smale, krokete smug mens han fulgte strømmen av mennesker. Det hadde regnet om natten, og gatene uten heller var allerede stampet til søle av folkemengden, men han var ikke uvant med sølete gater. Ingen av gatene i Emondsmark var hellelagte.

Det var ingen palasser der, og bare noen få hus var større enn husene hjemme, men alle hadde teglsteins- eller skifertak som var like fine som taket på Vertshuset Vinkilden. Han antok at det ville være et palass eller to i Caemlyn. Og når det gjaldt vertshus, telte han ni stykker, og ingen av dem var mindre enn Vinkilden; de fleste var like store som Løven og Kronhjorten, og ennå var det mange gater han ikke hadde sett.

Det var en vrimmel av butikker langs alle gatene, med seildukstak som skygget for bordene som var dekket med varer; alt mulig fra stoffer og bøker til gryter og støvler. Det var som om hundre tuskhandlere hadde tømt vognene sine. Han ble stående og glo så lenge at han mer enn én gang måtte haste videre for å unnslippe butikkeiernes mistenksomme blikk. Han hadde ikke forstått stirringen til den første butikkeieren. Da det gikk opp for ham, begynte han å bli sint, helt til han husket at her var han en fremmed. Han kunne ikke ha kjøpt mye uansett. Han gispet når han så hvor mange kobberstykker som ble byttet mot et dusin flekkete epler eller noen tørre neper av det slaget de ga til hestene i Tvillingelvene, men folk virket villige til å betale.

Etter hans mening var det mer enn nok mennesker der. En stund var han nesten overveldet over at det var så mange. Noen hadde klær av finere snitt enn han hadde sett i Tvillingelvene – nesten like fine som Moiraines – og en god del hadde lange frakker med skinnkant som slang rundt anklene. Bergmennene hadde den sammenkrøkte holdningen til folk som graver under jorden. Men flesteparten skilte seg ikke ut fra dem han hadde vokst opp sammen med, hverken i klesveien eller utseendet. Han hadde ventet at de ville gjøre det på et eller annet vis. Noen av dem hadde faktisk et uttrykk i ansiktet som minnet så mye om Tvillingelvene at han kunne forestille seg at de hørte til en eller annen familie han kjente rundt Emondsmark. En tannløs, gråhåret kar med ører som håndtak på en mugge satt på en benk utenfor et av vertshusene og kikket sørgmodig ned i et tomt ølkrus. Han kunne ha vært fetteren til Bili Congar. Skredderen med det fremskutte hakepartiet, som satt og sydde utenfor butikken sin, kunne ha vært broren til Evan Thane, selv den skallete flekken i bakhodet var der. Et speilbilde av Samel Crawe presset seg forbi Rand idet han rundet et hjørne, og…

Uten å tro sine egne øyne stirret han på en liten, knoklete mann med lange armer og stor nese som knuffet seg gjennom mengden i klær som lignet en haug filler. Mannens øyne var innsunkne og det skitne ansiktet avmagret, som om han ikke hadde spist eller sovet på dagevis, men Rand kunne sverge… Da så den fillekledde mannen ham og stoppet midt i steget uten å ense alle folkene som holdt på å snuble i ham. Den siste tvil forsvant fra Rands tanker.

«Mester Fain!» ropte han. «Vi trodde at du ble –»

Som et lyn pilte tuskhandleren av gårde, men Rand satte etter ham og ropte unnskyldninger over skulderen til alle han dultet borti. Gjennom mengden fikk han øye på Fain idet han smatt inn i et smug, og han løp etter.