Verdens Øye

«Ikke akkurat det, men de mente at dere ikke skulle være blant fremmede heller, særlig ikke med noen som henne. Uansett ville nesten hver eneste mann være med i følget. Tam, og Bran al’Vere med den offisielle skålvekten om halsen, og Haral Luhhan, til Alsbet ba ham sette seg. Selv Cenn Buie. Må Lyset redde meg fra menn som tenker med hårene på brystet. Selv om jeg ikke har hørt om noen annen type.» Hun snøftet foraktelig og så anklagende på ham. «I hvert fall kunne jeg se at det ville gå minst en dag, kanskje flere, før de fikk bestemt seg, og på et vis … på et vis var jeg overbevist om at vi ikke kunne vente så lenge. Jeg kalte sammen Kvinnenes Krets og fortalte dem hva som måtte gjøres. Jeg kan ikke påstå at de likte det, men de innså at det var rett. Og derfor er jeg her, fordi mennene i Emondsmark er noen sta ullhoder. De krangler vel fortsatt om hvem de skal sende, selv om jeg ga beskjed om at jeg ville ta meg av det.»

Nynaeves historie forklarte hvorfor hun var der, men den hadde ingen beroligende virkning på ham. Hun var fremdeles fast bestemt på å ta dem med tilbake.

«Hva hadde hun å si til deg der inne?» spurte han. Moiraine hadde nok brukt ethvert argument, men hvis hun skulle ha glemt et, ville han selv bruke det.

«Mer av samme sorten,» svarte Nynaeve. «Og hun ville vite mer om dere tre. For å se om hun kunne tenke seg grunnen til at dere … har tiltrukket dere den slags oppmerksomhet… sa hun i hvert fall.» Hun tidde og kikket på ham fra øyekroken. «Hun forsøkte å skjule det, men mest av alt ønsket hun å vite om noen av dere var født utenfor Tvillingelvene.»

Med ett var ansiktet hans stramt som et trommeskinn. Han greide å klukke hest: «Hun får de rareste ideer. Jeg håper du forsikret henne om at vi alle er født i Emondsmark.»

«Selvfølgelig,» svarte hun. Det hadde bare vært en ørliten pause før hun svarte, så kort at han ikke ville ha oppfattet den hvis ikke han hadde vært på vakt.

Han forsøkte å tenke på noe han kunne si, men tungen føltes som et stykke lær. Hun vet det. Når alt kom til alt var hun jo Den Kloke, og Den Kloke skulle vite alt om alle. Hvis hun vet om det, så var det ingen feberdrøm. A, må Lyset hjelpe meg, far!

«Er det bra med deg?» spurte Nynaeve.

«Han sa… sa at jeg… ikke var sønnen hans. Da han fantaserte … i feberørske. Han sa at han hadde funnet meg. Jeg trodde det bare var …» Halsen begynte å brenne, og han måtte stoppe.

«Åh, Rand.» Hun stoppet og tok ansiktet hans mellom hendene sine. Hun måtte strekke seg for å rekke opp. «Folk sier de underligste ting når de har feber. Meningsløse ting. Ting som ikke er sanne eller virkelige. Hør på meg. Tam al’Thor dro hjemmefra for å søke eventyr da han var en gutt på din alder. Jeg husker ennå da han kom tilbake til Emondsmark, som voksen mann med en rødhåret kone utenfra og et innsvøpt spedbarn. Jeg husker at Khari al’Thor vugget barnet i armkroken med så stor glede og kjærlighet som jeg noengang har sett hos en kvinne med et barn. Hennes barn, Rand. Deg. Nå retter du deg opp og slutter med disse tåpelighetene.»

«Selvfølgelig,» sa han. Så jeg ble født utenfor Tvillingelvene. «Selvfølgelig.» Kanskje Tam hadde fantasert, og kanskje han hadde funnet barnet etter et slag. «Hvorfor fortalte du det ikke til henne?»

«Det er ikke en utlendings sak.»

«Ble noen av de andre født på utsiden?» Så snart han hadde spurt, ristet han på hodet. «Nei, ikke svar. Det er heller ikke min sak.» Men det ville vært greit å vite om Moiraine var mer interessert i akkurat ham enn i de andre. Ville det det?

«Nei, det er ikke din sak,» sa Nynaeve enig. «Det behøver ikke bety noe. Det kan hende hun famler i blinde etter en grunn, samme hvilken, til at disse vesenene er etter dere. Etter dere alle.

»

Rand greide å smile. «Så du tror de jager oss.»

Nynaeve ristet på hodet med et skjevt smil. «Du har sannelig lært å vri og vende på ord siden du traff henne.»

«Hva kommer du til å gjøre?» spurte han.

Hun gransket ham; han møtte rolig øynene hennes. «I dag skal jeg ta et bad. Resten får vi ta når det kommer, ikke sant?»

KAPITTEL 17

Voktere og jegere

Etter at Den Kloke hadde forlatt ham, fant Rand veien til storstua.

Han trengte å høre mennesker le og å glemme både det Nynaeve hadde sagt og problemene hun kunne stelle til for dem.

Rommet var svært fullt, men ingen lo, selv om både stoler og benker var opptatt og det sto tett i tett med folk langs veggene. Thom opptrådte igjen. Han sto på et bord ved veggen lengst unna, og de storslagne bevegelsene syntes å favne hele det store rommet. Det var Den Store Jakten på Hornet igjen, men det var naturligvis ingen som klaget over det. Det var så mange fortellinger om hver Jeger, og så mange Jegere å fortelle om, at ingen fortalte likt. Og hele historien ville tatt en uke eller mer. Bare den knitrende peisilden blandet seg med bardens stemme og harpe.