Verdens Øye

Det døde løvet raslet da hun klatret opp av søkket og kikket over kanten. Ikke mer enn en håndfull asketrær sto mellom henne og elva. Den sprukne barken og de nakne greinene fikk trærne til å virke døde. Bak dem strømmet elva bred og blågrønn forbi. Øde. På den andre elvebredden sto spredte klynger av eviggrønne trær, nåletrær og piletrær, men alt i alt så det ut som det var færre trær der enn på hennes side. Hvis Moiraine eller noen av de unge var der borte, hadde de gjemt seg godt. Men det var selvfølgelig ingen grunn til at de skulle ha dratt over, eller forsøkt å dra over, akkurat der hun kunne se dem. De kunne være hvor som helst langs elva. Hvis de er i live i det hele tatt etter i natt.

Hun var sint på seg selv for å ha tenkt tanken da hun gled tilbake og ned i fordypningen. Ikke engang Vinternatt eller slaget før Shadar Logoth hadde forberedt henne på gårsnatten, eller Mashadar for den saks skyld. Den ville galopperingen mens hun lurte på om noen av de andre ennå levde, redselen for å møte Skyggere eller Trolloker. Hun hadde hørt Trolloker knurre og rope i det fjerne, og de skjelvende skrikene fra hornene hadde sendt verre kuldetokter gjennom henne enn vinden, men bortsett fra det første møtet i ruinene hadde hun bare sett Trolloker en gang, og det var på utsiden. Det hadde virket som om ti stykker skjøt opp fra jorden mindre enn femti skritt foran henne. De bykset mot henne, ulte og veivet med krokstaver. Men da hun snudde hesten, tidde de og løftet snutene for å snuse inn luft. Hun så på dem og var for overrasket til å flykte. Plutselig snudde de ryggen til henne og forsvant i natten. Det hadde vært det mest skremmende av alt.

«De kjenner lukten til dem de vil ha,» sa hun til hesten nede i søkket, «og det er ikke meg. Det virker som om Aes Sedaien har rett, måtte Nattens Hyrde svelge henne.»

Hun tok en avgjørelse og begynte å lede hesten nedover langs elva. Hun gikk sakte og holdt et vaktsomt øye med skogen. Selv om Trollokene ikke hadde vært etter henne sist natt, betydde det ikke at de ville la henne gå om hun snublet rett på dem. Hun rettet like mye oppmerksomhet mot bakken foran seg som mot skogen rundt. Hvis de andre hadde krysset elva i løpet av natten, burde hun se spor etter dem, spor hun ville overse fra hesteryggen. Hun kunne også møte dem på denne siden. Hvis hun hverken fant dem eller spor av dem, ville elva før eller senere lede henne til Hvitebro. Det gikk en vei fra Hvitebro til Caemlyn og videre helt til Tar Valon om det skulle bli nødvendig.

Fremtidsutsiktene var nesten nok til å ta motet fra henne. Inntil nå hadde hun ikke vært lenger fra Emondsmark enn guttene. Ferjeleiet ved Taren hadde virket underlig. I Baerlon ville hun bare ha stirret forundret hvis hun ikke hadde vært så opptatt av å finne Egwene og de andre. Men hun lot ikke mismotet rokke ved beslutningen. Før eller senere skulle hun finne Egwene og guttene. Eller finne en måte å få Aes Sedaien til å svare for det som måtte ha skjedd med dem. Det ene eller det andre, lovet hun seg selv.

Med jevne mellomrom fant hun spor, mange spor, men selv om hun gjorde sitt beste, kunne hun ikke si om det var forfølgere eller forfulgte som hadde laget sporene. Noen skrev seg fra støvler som kunne ha tilhørt både Trolloker og mennesker. Andre var hovspor, som etter geiter eller okser, og disse stammet helt sikkert fra Trolloker. Men ikke ett tydelig spor som hun kunne fastslå at utvilsomt skrev seg fra dem hun lette etter.

Hun hadde tilbakelagt kanskje en fjerding da vinden bar med seg et blaff av røyk. Det kom nedenfra elva, og ikke altfor langt unna, trodde hun. Hun nølte bare et øyeblikk før hun bandt hesten til en gran et stykke unna elva. Hesten sto skjult i en tett klynge av evig-grønne trær. Røyken kunne stamme fra Trolloker, men den eneste måten å finne ut det på, var å se etter. Hun forsøkte å la være å tenke på hva Trollokene kunne finne på å gjøre med ilden.

Hun huket seg sammen og gled fra tre til tre mens hun bannet inni seg over skjørtekanten hun måtte løfte. Kjoler var ikke laget for stifinning. Lyden av en hest fikk henne til å senke farten, og da hun til slutt speidet forsiktig over stammen til en ask, steg Vokteren av sin svarte krigshest i en liten lysning ved bredden. Aes Sedaien satt på en trestamme ved siden av et lite bål, hvor en kjele vann nettopp var begynt å koke. Den hvite hoppen tygde på noe sparsomt ugress bak henne. Nynaeve ble stående der hun var.

«De er borte alle sammen,» sa Lan dystert. «Så vidt jeg kan se dro fire Halvmenn sørover omkring to timer før soloppgang – de etterlater ikke rare sporene – men Trollokene er forsvunnet. Selv likene er forsvunnet, og Trollokene er ikke kjent for å frakte med seg sine døde. Hvis de da ikke er sultne.»

Moiraine slengte en håndfull av noe i det kokende vannet og trakk kjelen bort fra ilden. «Man kan alltids håpe at de dro inn i Shadar Logoth igjen og ble fortært av ruinene, men det ville være for mye å håpe på.»