Verdens Øye

Han peste i varmen der han stoppet for å granske labyrintveggen. Kraftige, sammenvevde tornebusker, brune og døde å se til, med onde svarte torner som tommelange kroker. For høy til å se over, for tett til å se igjennom. Forsiktig rørte han veggen. Han gispet. Til tross for all forsiktighet hadde en torn stukket ham i fingeren, og den brant som en glødende nål. Han snublet bakover; hælene hektet seg fast i steinene, og fra hånden rant det store bloddråper. Det brant ikke lenger, men det dunket i hele hånden.

Med ett glemte han smertene. Hælen hadde veltet en av de runde steinene og sparket den opp av den tørre støvjorden. Han stirret på den, og de tomme hulningene stirret tilbake. En hodeskalle. En menneskeskalle. Han kikket nedover langs stien på alle de runde, bleke steinene, og alle var nøyaktig like. Han flyttet nervøst på føttene, men kunne ikke bevege seg uten å tråkke på dem, og kunne ikke stå stille uten å stå på dem. En ensom tanke tok vagt form, at ting kanskje ikke var det de så ut til å være, men han skjøv den nådeløst bort. Det var farlig å tenke her.

Skjelvende tok han seg sammen. Det var farlig å bli stående på samme sted. Dette var en av de tingene han hadde en vag forestilling om, men likevel var sikker på. Blodstrømmen fra fingeren hadde avtatt til en seig drypping, og dunkingen var nesten borte. Mens han sugde på fingeren, begynte han å gå ned den veien han tilfeldigvis sto vendt mot. Én vei var like god som en annen her inne.

Nå husket han at han en gang hadde hørt at man kunne komme seg ut av en labyrint ved hele tiden å dreie i samme retning. Ved den første åpningen i torneveggen snudde han til høyre, og til høyre igjen ved den neste. Der sto han ansikt til ansikt med Ba’alzamon.

Overraskelsen fløy over ansiktet til Ba’alzamon, og den blodrøde kappen falt til ro da han stoppet. Flammene vokste i øynene hans, men i labyrintens hete kjente Rand dem knapt.

«Hvor lenge tror du at du kan unngå meg, gutt? Hvor lenge tror du at du kan unngå din skjebne? Du tilhører meg!»

Rand snublet bakover og lurte på hvorfor han grep seg til beltet, som etter et sverd. «Lyset hjelpe meg,» mumlet han. «Lyset hjelpe meg.» Han kunne ikke huske hva det betydde.

«Lyset vil nok ikke hjelpe deg, gutt, og Verdensøyet vil ikke tjene deg. Du er min hund, og hvis du ikke vil jage på min ordre, skal jeg kvele deg med liket av Den Store Slangen!»

Ba’alzamon rakte frem en hånd, og med ett visste Rand om en måte han kunne unnslippe på, et tåkete minne som skrek om fare, men faren var ingenting mot hvor farlig det var å bli rørt av Den Mørkeste.

«En drøm!» ropte Rand. «Dette er en drøm!»

Ba’alzamon sperret opp øynene av overraskelse eller raseri eller begge deler. Luften skimret, og trekkene ble utydelige før de svant hen.

Rand snudde seg rundt og stirret. Han stirret på sitt eget bilde som ble kastet tilbake mot ham i tusenfold. Titusenfold. Over ham var det mørke, under ham var det mørke, men han var omkranset av speil, speil i alle mulige vinkler, speil så langt han kunne se, og han var i alle sammen, sammenhuket, i ferd med å snu seg rundt, stirrende med livredde og vidåpne øyne.

En rød, utydelig flekk drev over speilene. Han snurret rundt og forsøkte å fange den, men i hvert speil drev den bak hans eget bilde og forsvant. Så var den tilbake, men ikke som en utydelig flekk. Ba’alzamon skrittet ut tvers over speilene, ti tusen Ba’alzamoner som lette og krysset sølvspeilene igjen og igjen.

Han stirret på speilbildet av sitt eget ansikt. Det var blekt og skjelvende i den bitende kulden. Ba’alzamons ansikt vokste bak hans. Det stirret på ham uten å se

, men stirret likevel. I hvert speil raste flammene i Ba’alzamons ansikt bak ham; det hyllet inn, fortærte, smeltet sammen. Han ville skrike, men strupen hadde stivnet. Det var bare ett ansikt i de endeløse speilene. Hans eget ansikt. Ba’alzamons ansikt. Ett ansikt.

Rand skvatt til og åpnet øynene. Mørke, med en anelse blekt lys. Han pustet nesten ikke og beveget ikke annet enn øynene. Et grovt ullteppe dekket ham opp til skuldrene, og han lå med armene rundt hodet. Han kjente glatte treplanker under hendene. Dekksplanker. Riggen knirket i vinden. Han pustet ut. Han var om bord på Sjøsprøyt. Det var over… for denne natten i det minste.

Uten å tenke seg om stakk han fingeren i munnen. Da han smakte blod, holdt han opp å puste. Sakte løftet han hånden opp foran ansiktet, hvor han kunne se den i det svake månelyset, hvor han kunne se bloddråpen vokse på fingertuppen. Blod fra en stikkende torn.