Verdens Øye

Thom sa: «Bråket kommer ikke fra Gelb, gutt, hvis det kommer. Ikke ennå, i det minste. Ingen av mannskapet støtter ham, og han våger ikke å prøve noe alene. Men de andre … ? Det virker nesten som om Domon tror at Trollokene forfølger ham personlig, men resten begynner å tro at faren er over. Kanskje de finner ut at de har fått nok. Nervene deres er veldig tynnslitte.» Han løftet på den lappete kappen, og Rand hadde på følelsen at han sjekket de gjemte knivene – det nest beste settet. «Hvis de gjør mytteri, gutt, vil de ikke la noen passasjerer fortelle om det. Dronningens lov betyr kanskje ikke så mye så langt fra Caemlyn, men selv en landsby-borgermester vil reagere på et mytteri.» Fra nå av prøvde Rand også å unngå å bli lagt merke til når han iakttok sjømennene.

Thom gjorde sitt for å avlede mannskapet fra alle tanker om mytteri. Han fortalte historier med feiende gester hver morgen og kveld, og innimellom spilte han alle sangene de ba om. For å styrke forestillingen om at Rand og Matt skulle bli barder, satte han av en time hver dag til undervisning, og det var også underholdende for mannskapet. Han lot dem selvfølgelig ikke røre harpen, og når de prøvde seg på fløyten, ynket han seg smertefullt, i hvert fall i begynnelsen, og mannskapet lo mens de holdt seg for ørene.

Han lærte guttene noen av de letteste historiene, litt enkel akrobatikk, og selvfølgelig sjonglering. Matt syntes Thom krevde for mye av dem, men Thom blåste i bartene.

«Jeg kan ikke late som jeg underviser, gutt. Enten underviser jeg, eller så gjør jeg det ikke. Nå! Selv en bondetamp burde kunne lære seg å stå på hendene. Opp med deg.»

Mannskap som hadde fritørn, samlet seg alltid og satt på huk i en sirkel rundt de tre. Noen forsøkte seg til og med på knepene Thom lærte fra seg, og da lo de av sin egen fomling. Gelb sto alene og så mørkt på. Han hatet dem alle.

En drøy del av dagen sto Rand lent mot rekka og stirret mot land. Han ventet egentlig ikke å se Egwene eller noen av de andre dukke opp på elvebredden, men skuta beveget seg så sakte at han noen ganger allikevel håpet på det. De kunne nå ham igjen selv uten å ri altfor hardt. Hvis de hadde sluppet unna. Hvis de fremdeles levde.

Elva rullet videre uten noen livstegn. Det var ingen skuter å se bortsett fra Sjøsprøyt. Men det betydde ikke at det ikke var noe å se på eller undre seg over. Ved middagstid den første dagen passerte Arinelle høye klipper som strakte seg en kvart fjerding på hver side. På denne strekningen sto det figurer hogd ut i stein, hundre fot høye menn og kvinner, kronet til konger og dronninger. Det var ikke to som var like i den kongelige prosesjonen, og mange år skilte den første fra den siste. Vind og regn hadde tæret på de som sto på nordenden slik at de var glatte og nesten uten ansiktstrekk, mens ansiktene og detaljene ble tydeligere etter som de reiste sørover. Elva hadde vasket føttene på statuene til det ikke var annet enn glatte klumper igjen, om de da ikke var forsvunnet helt. Hvor lenge har de stått der, undret Rand. Hvor lang tid bruker vannet på å slite ned så mye stein?

Ingen av mannskapet så mye som kikket opp fra arbeidet. De hadde sett de eldgamle steinfigurene mange ganger før.

Da østbredden igjen ble til flatt gressland, brutt her og der av buskas, glimtet solen mot noe i det fjerne. «Hva kan det være?» undret Rand. «Det ser ut som metall.»

Kaptein Domon kom gående forbi. Han stanset og myste mot det som glimtet. «Metall er det,» sa han. Ordene snublet fremdeles i hverandre, men Rand hadde begynt å forstå uten å måtte spekulere for mye på hva han sa. «Et metalltårn. På nært hold har jeg sett det, og jeg vet. Som merke brukes det av handelsmenn på elva. Ti dager er vi fra Hvitebro med denne farten.»

«Et metalltårn?» sa Rand. Matt, som satt med beina i kors og ryggen mot en tønne, våknet fra grublingen og begynte å høre etter.

Kapteinen nikket. «Ja. Skinnende stål til å se og føle på, men uten en rustflekk. To hundre fot er det, like bredt som et hus, uten et merke og aldri en dør å finne.»

«Jeg vedder på at det er en skatt der inne,» sa Matt. Han reiste seg og stirret mot det fjerne tårnet mens elva bar Sjøsprøyt forbi. «En sånn innretning må ha blitt laget for å beskytte noe verdifullt.»

«Muligens, gutt,» rumlet kapteinen. «Men underligere ting enn dette finnes det i verden. På Tremalking, en av Sjøfolkets øyer, det løfter seg en steinhånd femti fot opp fra en ås. Den knuger et krystall like stort som dette fartøyet. Under den åsen er det skatter hvis skatter er noe sted i verden, men Øyfolket vil ikke ha noen graving. Ikke bryr de seg om annet enn å seile sine skip og lete etter Coramooren, Den Utvalgte.»

«Jeg ville gravd,» sa Matt. «Hvor langt er det til denne … Tremalking?» En klynge trær gled foran det skinnende tårnet, men han stirret som om han fremdeles kunne se det.