Verdens Øye

Kaptein Domon ristet på hodet. «Nei, gutt, ikke er det skatter man ser etter i verden. Hvis du finner en neve gull eller juvelene til en død konge, vel og bra, men det er det fremmede og ukjente som trekker deg videre til neste horisont. I Tanchico – en havn i Arythhavet er det - ble en del av Panarchens palass bygd i Legendenes Alder. Et veggmaleri er det som viser dyr ingen levende mann har sett.»

«Ethvert barn kan tegne et dyr ingen har sett,» sa Rand, og kapteinen klukket.

«Ja, gutt, de kan det. Men kan et barn lage knoklene til slike dyr? I Tanchico de har dem, festet sammen slik dyret var. I en del av Panarchens palass hvor alle kan gå inn, står de. Ødeleggelsen la igjen tusenvis av undere, og et halvt dusin herredømmer siden har det vært, noen mektige som Artur Haukevinges, og hver av dem etterlot ting å se og finne. Et krystallgitter dekker en øy, og det nynner når månen skinner. Et fjell hulet ut til en bolle, og i midten en sølvnål hundre favner høy, og alle som kommer nærmere enn en halvfjerding, dør. Rustne ruiner, knuste stumper og stykker, ting funnet på havets bunn, ting selv ikke de eldste bøker kjenner betydningen av. Selv har jeg samlet noen. Ting du aldri kan drømme om. Det er det fremmede og ukjente som drar deg videre.»

«Vi pleide å grave etter knokler i Sandhøydene,» sa Rand sakte. «Underlige knokler. Vi fant en del av en fisk – jeg tror det var en fisk - like stor som denne skuta. Noen sa at det bringer ulykke å grave i fjellene.»

Kapteinen så skarpsindig på ham. «Allerede tenker du på hjemmet, og nettopp på tur ut i verden? Verden setter en krok i munnen på deg. Snart begynner du å jage solnedganger, bare vent og se … og hvis du noensinne vender tilbake til landsbyen, ikke er den stor nok til å holde på deg.»

«Nei!» Han skvatt til. Hvor lenge var det siden han hadde tenkt på hjemmet sitt, på Emondsmark? Og hva med Tam? Det måtte være snakk om dager. Det føltes som måneder. «Jeg vil dra hjem en dag, når jeg kan. Jeg vil avle sauer som … som min far, og hvis jeg må bli der hele livet, vil det passe meg utmerket. Stemmer ikke det, Matt? Så snart vi kan, drar vi hjem igjen og glemmer at alt dette finnes.»

Med en synlig kraftanstrengelse sluttet Matt å se oppover elva etter det forsvunne tårnet. «Hva? Åh. Ja, selvfølgelig. Da drar vi hjem. Selvfølgelig.» Da han snudde seg for å gå, hørte Rand ham mumle for seg selv. «Jeg vedder på at han bare vil hindre andre i å finne skattene.» Det virket ikke som han visste at han snakket høyt.

Da de hadde reist ned elva i fire dager, klatret Rand opp i toppen av masten. Han satt på den flate toppen med beina flettet inn i stagene. Sjøsprøyt rullet svakt på elva, men femti fot over vannet fikk rullingen masten til å svaie frem og tilbake i vide buer. Han kastet hodet bakover og lo i vinden som blåste mot ansiktet.

Årene var ute, og ovenfra lignet skuta en tolvfotet vannbille som kravlet ned Arinelle. Han hadde vært like høyt oppe før, i trærne hjemme ved Tvillingelvene, men nå var det ingen greiner som kunne sperre for utsikten. Alt på dekk, sjømenn ved årene, sjømenn som knelte og skrubbet dekket med sandstein, sjømenn som gjorde ting med liner og luker, alt virket så rart når han så det rett ovenfra. Alt var så tett og sammenkrympet at han satt i en time og kikket på dem og klukket.

Han klukket fremdeles hver gang han så på dem, men nå stirret han på elvebreddene som gled forbi. Det var sånn det så ut, som om han satt stille – bortsett fra svaiingen frem og tilbake, selvfølgelig –og breddene gled sakte forbi mens trær og åser marsjerte bort fra ham. Han satt stille, mens hele verden beveget seg forbi ham.

Han fikk et innfall og løsnet beina fra stagene som holdt masten på plass. Han strakte ut armene og beina for å motvirke svaiingen. I tre hele buer holdt han balansen, og så var den borte. Armer og bein hvirvlet rundt, og han veltet fremover og grep forstaget. Han hang der og lo med beina på hver side av masten og bare hendene rundt staget til å holde seg fast. Han gulpet lungene fulle av den friske, kalde vinden og lo opphisset.

«Gutt,» sa Thoms stemme hest. «Gutt, prøver du å brekke toskenakken din, så ikke gjør det med å dette ned på meg.»

Rand kikket ned. Thom klynget seg til vevlingen rett under ham og stirret bistert opp det siste alenet. I likhet med Rand hadde barden lagt kappen igjen nede. «Thom,» sa han fornøyd. «Thom, når kom du opp hit?»

«Da du sluttet å bry deg om at folk ropte på deg. Brenne meg, gutt, alle tror du er blitt sprøyte gal.»

Han kikket ned og var overrasket over å se alle ansiktene som stirret opp på ham. Bare Matt, som satt med beina i kors og ryggen mot masten, så ikke på ham. Selv mennene ved årene hadde hevet blikket, og åretakene var kommet i utakt. Ingen skjelte dem ut for det. Ved styreåren sto kaptein Domon med skinkenevene mot hoftene og skulte opp på mastetoppen. Han snudde seg og smilte til Thom. «Vil du jeg skal komme ned?»

Thom nikket iherdig. «Det ville jeg sette stor pris på.»