Verdens Øye

«I orden.» Han skiftet grep om forstaget og kastet seg fremover og bort fra mastetoppen. Han hørte Thom bite i seg en ed da han stoppet i fallet og dinglet etter hendene fra forstaget. Barden skulte på ham med en hånd klar til å fange ham. Han smilte til Thom igjen. «Nå klatrer jeg ned.»

Han svingte beina opp, slengte et kne over den kraftige linen som løp fra masten til baugen, krøket albuen rundt den og slapp taket med hendene. Først gled han sakte ned, så økte farten. Like før han nådde baugen, slapp han seg ned på dekk rett foran Matt, tok et skritt for å finne balansen og snudde seg mot resten av skuta med armene utstrakt, som Thom etter en kollbøtte.

Spredt applaus kom fra mannskapet, men Rand så overrasket ned på Matt. Med kroppen skjulte Matt noe for alle de andre. En krummet dolk med gullslire dekket av underlige tegn. Tynne gulltråder var viklet rundt et håndtak med en rubin på størrelse med Rands tommelfingernegl på toppen. Parerstengene var slanger med gullskjell og blottede hoggtenner.

Matt fortsatte å la dolken gli inn og ut av sliren en stund. Han løftet hodet sakte mens han fortsatte å leke med dolken, og øynene stirret på noe langt borte. Med ett fokuserte de på Rand. Han skvatt til og gjemte dolken under kappen.

Rand satte seg på huk med armene i kors over knærne. «Hvor fikk du tak i den?» Matt sa ingenting. Han kikket raskt rundt seg for å se om noen andre var i nærheten. For en gangs skyld var de alene. «Du tok den ikke fra Shadar Logoth, vel?»

Matt stirret på ham. «Det er din skyld. Din og Perrins skyld. Dere slepte meg bort fra skatten, og jeg hadde den i hånden. Mordeth ga den ikke til meg. Jeg tok den. Moiraines advarsel om gavene hans teller ikke. Ikke fortell det til noen, Rand. Kanskje de vil prøve å stjele den.»

«jeg skal ikke fortelle det til noen,» sa Rand. «Jeg tror at kaptein Domon er ærlig, men de andre er troende til hva som helst, spesielt Gelb.»

«Ikke til noen,» insisterte Matt. «Ikke til Domon, ikke til Thom, ikke til noen. Det er bare oss to igjen fra Emondsmark, Rand. Vi har ikke råd til å stole på noen andre.»

«De er i live, Matt. Egwene og Perrin. Jeg vet at de er i live.» Det virket som om Matt skammet seg. «Men jeg skal holde på hemmeligheten din. Bare oss to. I det minste trenger vi ikke lenger å bekymre oss for penger. Vi kan selge den og reise som konger til Tar Valon.»

«Selvfølgelig,» sa Matt etter en stund. «Hvis vi må. Bare ikke fortell om den til noen før jeg sier fra.»

«Jeg sa jeg ikke skulle gjøre det. Hør her, har du hatt noen flere drømmer siden vi kom om bord på skuta? Som i Baerlon? Dette er første gang jeg har muligheten til å spørre uten at seks stykker hører på.»

Matt vendte hodet bort og kikket på ham fra øyekroken. «Kanskje.»

«Hva mener du med kanskje? Enten har du, eller du har ikke.»

«Greit, greit, så har jeg det. Jeg vil ikke snakke om det. Jeg vil ikke engang tenke på det. Det hjelper ikke.»

Før noen av dem kunne si noe mer, kom Thom marsjerende opp dekket med kappen over armen. Vinden pisket det hvite håret rundt hodet, og bartene strittet til alle kanter. «Jeg greide å overbevise kapteinen om at du ikke er gal,» sa han, «at det var en del av opplæringen din.» Han grep forstaget og ristet det. «Det toskete påfunnet ditt med å gli ned dette reipet, hjalp, men du er heldig som ikke brakk toskenakken din.»

Rands blikk fløy til forstaget og opp til mastetoppen, og han gapte. Han hadde sklidd ned det tauet. Og han hadde sittet på toppen av…

Med ett så han seg selv sitte der oppe med armer og bein til alle kanter. Han satte seg bums på dekket og fikk så vidt tatt seg for så han ikke havnet på ryggen. Thom så tankefullt på ham.

«Jeg visste ikke at du hadde et så godt talent for høyder, gutt. Kanskje vi kan opptre i Illian eller Ebou Dar, eller til og med Rift. Folk i storbyene i sør liker linedansere og klovner på slak line.»

«Vi skal til –» I siste øyeblikk husket Rand å se etter om noen kunne høre dem. Flere av mannskapet så på dem, inkludert den evig skulende Gelb, men ingen kunne høre dem. «Til Tar Valon,» avsluttet han. Matt trakk på skuldrene, som om det var det samme for ham hvor de dro.

«For øyeblikket, gutt,» sa Thom og satte seg ved siden av dem, «men i morgen … hvem vet? Slik er en bardes liv.» Han hentet frem en neve fargede baller fra et av de vide ermene. «Siden jeg har fått deg ned fra luften, får vi øve med tre baller på kryss.»

Rands blikk gled opp mot toppen av masten, og han skalv. Hva er det som skjer med meg? Lys, hva er det? Det måtte han finne ut. Han måtte komme seg til Tar Valon før han ble virkelig gal.

KAPITTEL 25

Det Vandrende Folket