Verdens Øye

Mørk i ansiktet kom han seg på beina. Tam mumlet noe, men Rand ville ikke høre mer. Han la vekten mot den improviserte selen og forsøkte å bare tenke på å sette den ene foten foran den andre og nå Emondsmark og sikkerheten. Men han kunne ikke stoppe ekkoet i bakhodet. Han er min far. Det var bare en feberdrøm. Han er min far. Det var bare en feberdrøm. Lyset, hvem er jeg?

KAPITTEL 7

Ute av skogen

Grålysningen kom mens Rand fremdeles subbet gjennom skogen.

Til å begynne med la han ikke merke til det. Da han til slutt gjorde det, stirret han forbauset på det svinnende nattemørket. Samme hva øynene fortalte ham, kunne han ikke tro at han hadde brukt hele natten på å tilbakelegge veien fra gården til Emondsmark. Selvfølgelig var Steinbruddsveien i dagslys noe annet enn skogene om natten, på den annen side virket det som dager siden han hadde sett den svartkledde rytteren på veien, og som uker siden han og Tam hadde gått inn for å spise middag. Han kjente ikke lenger at strimmelen gravde seg inn i skuldrene, men så kjente han da ikke noe annet i skuldrene enn nummenheten, ikke i beina heller for den saks skyld. Det mellomliggende var en sak for seg. Pusten kom i anstrengte gisp som for lengst hadde fått strupen og lungene til å svi, og sulten rev og slet i magen så han følte seg kvalm og syk.

Tam var blitt stille. Rand visste ikke hvor lenge det var siden mumlingen opphørte, men han våget ikke å stoppe for å undersøke Tam. Hvis han stoppet, ville han aldri greie å tvinge seg selv videre. Og uansett ville han ikke kunne gjøre noe for Tam, ikke mer enn han gjorde nå. Det eneste håpet lå foran dem, i landsbyen. Han forsøkte å øke farten, men de valne beina fortsatte å subbe sakte videre. Han merket nesten ikke kulden og vinden.

Vagt luktet han røyk. I det minste var han nesten fremme hvis han kunne kjenne lukten fra pipene i landsbyen. Et trett smil begynte å bre seg i ansiktet, men så rynket han pannen bekymret. Røyken hang tung i luften, altfor tung. I dette været kunne det godt brenne i hvert eneste ildsted, men likevel var røyken altfor sterk. I tankene så han igjen for seg Trollokene på veien. Trolloker som kom fra øst, fra Emondsmark. Han speidet fremover og forsøkte å skimte det første huset, klar til å rope om hjelp straks han fikk øye på noen, selv om det var Cenn Buie eller en av Coplinene. En liten stemme i bakhodet ba om at det fremdeles var noen der som kunne hjelpe.

Med ett ble et hus synlig mellom de siste nakne trærne, og det var så vidt han maktet å holde føttene i bevegelse. Håpet ble til fortvilelse, og han vaklet inn i landsbyen.

Svidde skrothauger erstattet halvparten av husene i Emondsmark. Sotete mursteinspiper pekte som skitne fingre opp fra hauger av svartbrent tømmer. Tynne røykstriper steg fremdeles fra ruinene. Landsbyboere med grimete ansikter, noen fremdeles i nattøy, rotet gjennom asken. Her dro de frem en gryte, der pirket de oppgitt i skrotet med en kjepp. Det lille som var blitt reddet fra flammene lå langs veien; store speil og polerte buffeter og kister sto i støvet mellom stoler og bord som var begravd under sengeklær, kjøkkenutstyr og slunkne bylter med klær og personlige eiendeler.

Ødeleggelsene syntes å være tilfeldig fordelt gjennom landsbyen. Fem hus sto urørt oppmarsjert på en rekke, et annet sted sto et enslig overlevende omgitt av ødeleggelser.

På den andre siden av Vinkilden brølte de tre store Bel Tine-bålene, som ble passet av en gruppe menn. Tykke, svarte røyksøyler iblandet skjødesløse gnister dreide nordover med vinden. En av Dhurran-hingstene til mester al’Vere slepte noe etter seg som Rand ikke kunne se hva var, mot Vognbroen og flammene.

Før han var ute av skogen, kom Haral Luhhan full av sot i ansiktet hastende mot ham med de tykke fingrene i et fast grep rundt en tømmerøks. Nattskjorten til den kraftige smeden slang askemørk rundt støvlene, og et hissig brannsår lyste rødt gjennom en fillete rift i skjortebrystet. Han knelte ved siden av båren. Tams øyne var lukket, og åndedrettet var svakt og anstrengt.

«Trolloker, gutt?» spurte mester Luhhan med en stemme som var hes av røyk. «Her også. Her også. Vel, vi kan ha vært heldigere enn noen har rett til å være, tro det eller ei. Han trenger Den Kloke. Nå, hvor i Lysets navn er hun? Egwene?»

Egwene kom løpende med armene fulle av lakenstrimler til bandasjer, og la merke til dem uten å saktne farten. Øynene stirret på noe langt unna, og mørke ringer fikk dem til å virke større enn de egentlig var. Da hun fikk se Rand, stoppet hun og pustet skjelvende. «Åh, nei, Rand, ikke din far? Er han … ? Kom, jeg skal ta deg med til Nynaeve.»