Verdens Øye

Rand sank sammen. Han hev etter pusten og tørket kaldsvette av pannen med skjorteermet. Han brydde seg ikke lenger om hvorfor Trollokene hadde kommet. Om han aldri fant det ut, var det helt i orden, bare det var over nå.

Med en skjelving tok han seg sammen og så til faren. Tam mumlet fremdeles, men så lavt at Rand ikke kunne skjelne ordene. Han forsøkte å gi faren noe å drikke, men det rant nedover haken på ham. Tam hostet og satte i vrangstrupen de dråpene som fant veien til munnen hans, deretter begynte han å mumle igjen som om han ikke var blitt avbrutt.

Rand helte litt vann på kluten over Tams panne, la vannsekken tilbake på båren og rigget seg til mellom dragene igjen.

Han begynte som om han hadde en god natts søvn bak seg, men styrken varte ikke lenge. Til å begynne med lå frykten som et hylster over trettheten, men selv om frykten ikke forsvant, løste hylsteret seg fort opp. Snart snublet han fremover igjen mens han forsøkte å ignorere sult og verkende muskler. Han konsentrerte seg om å sette den ene foten foran den andre uten å snuble.

I tankene så han for seg Emondsmark, med skodder trukket fra og stuene opplyst til Vinternatt, folk som ropte hilsener mens de passerte hverandre på vei til og fra sine visitter, feler som fylte gatene med «Jaems bommert» og «Flyvende hegre». Etter å ha tatt seg en brandy for mye ville Haram Luhhan begynne å kvekke «Det blåser i åkeren» som en frosk – det gjorde han alltid – helt til kona greide å hysje på ham, og Cenn Buie ville bestemme seg for å bevise at han fremdeles kunne danse som en ungdom, og Matt ville ha planlagt noe som ikke helt ville følge planen, og alle ville vite at han hadde skylden selv om ingen kunne bevise det. Han måtte nesten smile mens han tenkte på det.

Etter en stund begynte Tam å snakke igjen.

«Avendesora. Det er sagt at den aldri frøer seg, men de brakte med seg en stikling til Cairhien, et ungtre. Et kongelig underverk som gave til en konge.» Selv om han hørtes sint ut, snakket han så vidt høyt nok til at Rand kunne forstå ham. Hvis noen kunne høre ham, ville de også høre båren skrape mot bakken. Rand fortsatte mens han lyttet med et halvt øre. «De slutter aldri fred. Aldri. Men de brakte med seg et ungtre som et tegn på fred. I hundre år vokste det. Hundre år med fred for dem som aldri slutter fred med fremmede. Hvorfor hogg han det ned? Hvorfor? Blod var prisen for

Avendoraldera. Blod var prisen for Lamans stolthet.» Igjen forsvant ordene i mumling.

Sliten undret Rand seg på hvilken feberdrøm Tam hadde nå. Avendesora. Livets Tre skulle ha mange mirakuløse egenskaper, men ingen av fortellingene nevnte noen stikling eller noen «de». Det var bare det ene, og det tilhørte Den Grønne Mannen.

Samme morgen ville han ha følt seg dum over å grunne på fortellinger om Den Grønne Mannen og Livets Tre. Det var jo bare fortellinger. Er det bare det? Trollokene fantes bare i fortellinger denne morgenen.

Kanskje fortellingene var like virkelige som nytt fra tuskhandlere og kjøpmenn, som bardens eventyr og alt som ble fortalt om natten foran ildstedet. Det neste kunne faktisk bli at han traff Den Grønne Mannen eller en Ogur, eller en vill, svartsløret Aielmann.

Det gikk opp for ham at Tam sa noe igjen. Noen ganger var det bare mumling, andre ganger høyt nok til at det var mulig å forstå hva han sa. Fra tid til annen stoppet han for å hive etter pusten, så fortsatte han som om han hadde snakket hele tiden.

«… kampene er alltid varme, selv i snøen. Svettevarme. Blod-varme. Bare døden er kjølig. Fjellsiden … eneste sted som ikke stinket død. Måtte bort fra stanken … synet… hørte et spedbarn gråte. Kvinnene deres kjemper side om side med mennene noen ganger, men hvorfor de lot henne bli med vet jeg ikke… fødte der alene, før hun døde av sårene… dekket barnet med kappen, men vinden … kappen var blåst bort… barnet, blått av kulde. Skulle ha vært dødt, det også … gråt der. Gråt i snøen. Jeg kunne ikke bare forlate et barn … vi hadde ingen … visste alltid at du ville ha barn. Jeg visste at du ville ta det til ditt hjerte, Khari. Ja, jenta mi. Rand er et flott navn. Et flott navn.»

Med ett mistet Rand den lille styrken han hadde hatt i beina, og han vaklet og sank i kne. Tam stønnet av støtet og teppestrimmelen skar seg inn i Rands skuldre, men han enset ingen av delene. Om en Trollok hadde hoppet opp foran ham der og da, ville han bare ha glodd på den. Han kikket over skulderen på Tam, som hadde sunket tilbake i ordløs mumling. Feberdrømmer, tenkte han sløvt. Med feber kom alltid onde drømmer, og dette var en natt for mareritt selv uten feber.

«Du er min far,» sa han høyt, og strakte en hånd bakover for å røre ved Tam, «og jeg er –» Feberen var verre, mye verre.