Verdens Øye

De to Coplinene tok et skritt tilbake, og Cenn Buie listet seg unna dem. Bili Congar stupte inn i mengden. «Ikke det,» sa Darl raskt. «Vi sa ikke det, Bran … ah, borgermester.»

Bran nikket. «Da hørte jeg kanskje at dere truet med å skade noen gjester i vertshuset mitt?»

«Hun er en Aes Sedai,» begynte Hari sint, men stoppet opp da Haral Luhhan rørte på seg.

Smeden strakte seg ganske enkelt. Han løftet de solide armene over hodet og strammet de veldige knyttnevene til det knaket i knokene, men Hari så på den kraftige mannen som om en av nevene var blitt ristet under nesen hans. Haral foldet armene over brystet. «Unnskyld meg, Hari. Jeg mente ikke å avbryte deg. Du sa … ?»

Men Hari sank sammen i skuldrene som om han forsøkte å trekke seg inn i seg selv og forsvinne, og lot ikke til å ha noe mer å si.

«Jeg er overrasket over dere,» buldret Bran. «Paet al’Caar, gutten din brakk beinet i natt, men jeg så han gikk på det i dag – takket være henne. Eward Candwin, du lå på magen med en flenge nedover ryggen som en sløyd fisk, til hun la hendene sine på deg. Nå ser det ut som om det skjedde for en måned siden, og hvis jeg ikke tar mye feil, vil du knapt få noe arr. Og du, Cenn.» Taktekkeren prøvde å gjemme seg i mengden, men stoppet, holdt fast av Brans blikk. «Jeg ville blitt sjokkert over å finne noen fra Landsbyrådet her, Cenn, men aller mest deg. Armen din ville fremdeles hengt som en ubrukelig klump av kvestelser og brannsår hvis det ikke hadde vært for henne. Selv om du ikke eier takknemlighet, eier du vel litt skam i livet?»

Cenn løftet den høyre hånden halvveis, men tok rasende blikket bort fra den. «Jeg kan ikke nekte for hva hun gjorde,» mumlet han, og han hørtes skamfull ut. «Hun hjalp meg og andre,» fortsatte han i en bedende tone, «men hun er en Aes Sedai, Bran. Om Trollokene ikke kom for å ta henne, hvorfor kom de da? Vi vil ikke ha noe å gjøre med Aes Sedaiene i Tvillingelvene. La dem holde bråket sitt unna oss.»

Noen menn som holdt seg trygt gjemt i mengden, begynte å rope: «Vi vil ikke ha bråk fra Aes Sedaiene!» «Send henne bort!» «Jag henne ut av landsbyen!» «De kom fordi hun var her!»

Et truende uttrykk begynte å bre seg i Brans ansikt, men før han fikk sagt noe, hvirvlet Moiraine den utskårne staven sin over hodet og snurret den rundt med begge hender. Rands gisp var et ekko av landsbyboernes, for en hvit flamme hveste ut fra hver ende av staven, og de sto rett ut som spydspisser selv om staven hvirvlet. Selv Bran og Haral trakk seg unna. Hun strakte armene rett frem med staven flatt over marken. Den bleke ilden sprutet fremdeles ut og lyste sterkere enn faklene. Mennene trakk seg unna og løftet hendene for å beskytte øynene mot lysskjæret.

«Er det slik Aemons blod skal ende?» Aes Sedaien snakket ikke høyt, men stemmen overdøvet alle andre lyder. «Småfolk som krangler om retten til å gjemme seg som kaniner? Dere har glemt hvem dere var og hva dere var, men jeg hadde håpet en liten del var igjen, et minne som satt i blod og bein. En liten rest som ville stålsette dere mot den lange natten som må komme.»

Ingen sa noe. De to Coplinene så ut som de aldri mer kom til å ønske å åpne munnen.

Bran sa: «Glemt hvem vi var? Vi er de vi alltid har vært. Ærlige bønder, gjetere og håndverkere. Folk fra Tvillingelvene.»

«I sør,» sa Moiraine, «ligger elva dere kaller Hviteflod, men lenger øst bruker menn dens rette navn. Manetherendrelle. I det gamle tungemålet Fjellheimens Kilde. Glitrende vann som en gang strømmet gjennom et land av mot og skjønnhet. For to tusen år siden fløt Manetherendrelle langs murene til en fjellby som var så vakker at Ogurenes steinsmeder kom for å stirre i undring. Gårder og landsbyer dekket dette området, og det dere kaller Skyggeskogen og enda lenger. Men alle tenkte på seg selv som Fjellheimens folk, Manetherens folk.

Kongen deres var Aemon al Caar al Thorin, Aemon sønn av Caar sønn av Thorin, og Eldrene ay Ellan ay Carlan var hans dronning. Aemon var så fryktløs en mann at den største heder noen kunne vinne for vågemot, selv blant hans fiender, var å høre at man hadde Aemons hjerte. Eldrene var så vakker at man mente blomstene blomstret for at hun skulle smile. Mot og skjønnhet og visdom og en kjærlighet døden ikke kunne overvinne. Gråt hvis dere har et hjerte, for tapet av dem, for tapet av deres minne. Gråt for tapet av deres blod.»

Så ble hun stille, men ingen sa noe. Rand var like trollbundet som de andre. Da hun begynte å fortelle igjen, slukte han hvert ord, og det samme gjorde de andre.

«I nesten to hundre år hadde Trollok-krigene herjet i verden, og overalt hvor krigen raste vaiet Manetherens røde ørnebanner. Manetherens menn var en torn i Den Mørkestes fot og en borre i hans hånd. Syng Manetherenes pris, for aldri bøyde de kne for Skyggen. Syng Manetherenes pris, om sverdet som aldri ville briste.